Andy Burnham har lovet å gjennomføre en omfattende reform av sosialomsorgen, slik at den «fungerer etter NHS-prinsippet» og er «gratis» når behovet oppstår.

Burnham skal neste uke legge frem planer for sosialomsorgen i sin første store politiske tale som statsminister, og han lover å «face it and fix it» – ta tak i problemet og løse det.

En rapport fra Health Foundation, publisert fredag, anslår at tiltaket vil koste 18,5 milliarder pund i året. Men dette er uten at det «universelle» tilbudet vil dekke de «daglige levekostnadene» ved en omsorgsboolig eller et sykehjem, som for eksempel klesvask, mat, overnatting og strømregninger, skriver The Times.

Dermed kan britiske mottagere av sosialomsorg som bor i omsorgsboliger fortsatt risikere å få regninger på titusenvis av pund for slike kostnader, i henhold til forslagene om en ny nasjonal omsorgstjeneste (National Care Service).

Omsorgsboliger i England koster i gjennomsnitt 1300 pund i uken, eller 67000 pund i året. Nesten to tredjedeler av dette går til å dekke daglige levekostnader som bolig, mat og strømregninger.

Hvis også disse kostnadene skal dekkes for de omlag 400.000 britene som bor i omsorgsboliger/sykehjem, økes regningen med ytterligere 16 milliarder pund. Da vil satsingen på sosial omsorg koste britiske skattebetalere 34,5 milliarder pund årlig, omtrent 445 milliarder norske kroner.

Brunham virker dog bestemt, og sa mandag:

«Jeg er klar til å bruke noe av mitt politiske kapital på denne saken. Jeg skal være ærlig med dere. Jeg ønsker ikke å forlate vervet etter å ha gjort det samme som Westminster har gjort – ikke bare i 15 år, faktisk, jeg tror dere nærmer dere 30 år … Det er uforsvarlig.

Hvor mange mennesker har mistet hjemmene og sparepengene sine i løpet av denne tiden? Vi må innse dette og rette opp i det.»

Burnham har vært en forkjemper for en ny «nasjonal omsorgstjeneste» i stil med NHS siden 2010, da han var helseminister i Gordon Browns regjering.  Den gangen foreslo han en trinnvis innføring av gratis sosialomsorg for alle.

Men også den gangen ble det spesifisert at staten ikke skulle dekke kostnadene for opphold på sykehjem, som mat og strøm.

Dette skiller seg ikke fra andre europeiske land. En rapport som ble publisert av tenketanken Nuffield Trust forrige uke, undersøkte sosialomsorgssystemene i 11 velstående land og regioner og fant at nesten alle krevde at den enkelte skulle bidra til å dekke boligkostnadene.

Rapportens forfatter Camille Oung mener Burnham-regjeringen bør være tydeligere på hva som inngår i et eventuelt tilbud om universell sosialomsorg, og trekke en klar grense mellom statens rolle og den enkeltes rolle når det gjelder kostnader.

«Personer på sykehjem mottar omsorg, men bor også der. Man ville ikke forvente at staten skulle betale husleien din hvis du bodde hjemme, eller for maten din hjemme.

I England skilles ikke boligkostnader fra omsorgskostnader for øyeblikket. Regningene fra sykehjem skiller derfor ikke mellom personlig omsorg og ting som bolig, mat eller strømregninger.»

Oung pekte på andre land, blant annet Danmark, Tyskland, Frankrike og Australia, hvor det er et klart skille mellom omsorgskostnader og boligkostnader. Dette fører til stor åpenhet, slik at folk vet hva de må betale for.

Også i Norge må beboere på sykehjem betale en inntektsbasert egenandel for oppholdet som dekker kost, losji, medisiner og pleie, i tillegg til egne private utgifter som ikke inkluderes. Kommunen krever inntil 75 til 85 prosent av inntekten over et fastsatt fribeløp

Ingenting tyder på at det blir annerledes i Burnhams Storbritannia. Det ser dermed ut til at Burnhams profilerte storsatsing på sosialomsorg delvis er et rent spill for galleriet.

Åpnet kontoret i nord

Men ett løfte har Burnham allerede oppfylt. Fredag hadde «King of the North» sin første arbeidsdag på sitt nye kontor i Manchester, «No 10 North».

Avdelingen av en slags kopi av Downing Street i nordvest-England skal inngå i statsministerens mål om å flytte makten fra Whitehall og Westminster til regionene.

Tory-leder Kemi Badenoch beskrev «No 10 North» som en «gimmick» og la til at det «ikke forbedrer beslutningsprosessen, men bare skaper en ny gren av offentlig forvaltning på et annet sted».