John Martin Johansen 
Etter massepåkjørselen mot Pride-paraden i Berlin lørdag, der en person ble drept og minst 16 skadet, fikk vi fort høre fra utenriksminister Espen Barth Eide.
– Jeg er dypt rystet over angrepet i Berlin som rammet mennesker som feiret mangfold og kjærlighet. Mine tanker går til ofre, pårørende og alle som er berørt, skriver Eide, ifølge NTB.
Vi har hørt denne setningen før. Vi hørte den etter Bataclan. Etter Nice. Etter Manchester. Etter Christmas Market i Berlin i 2016. Og etter Oslo Pride i 2022, som Eide selv nå viser til.
Ordene skiftes ut med noen synonymer – «dypt rystet» blir gjerne til «sjokkert» eller «i sorg» – men innholdet er identisk: medfølelse med ofrene, ingen omtale av hvem som gjorde det eller hvorfor.
Politiet har identifisert en mistenkt på 21 år, kjent for politiet som medlem av det islamistiske miljøet i Berlin. Det er ikke Eide som skal etterforske saken, og det skal han heller ikke late som. Men når en norsk utenriksminister uttaler seg om et terrorangrep mot et Pride-arrangement, utført av noen tilknyttet et islamistmiljø, og referansen til gjerningsmannens bakgrunn er fullstendig fraværende, sier det noe om hvilken virkelighet norske politikere velger å forholde seg til offentlig.
«Mange i LHBT+-miljøet kjenner igjen på frykt og sinne. Ingen skal måtte leve i frykt på grunn av sin identitet eller hvem de elsker», sier Eide.
Det er sant. Det er også sant at LHBT+-miljøet i europeiske storbyer i økende grad opplever nettopp denne typen vold fra et bestemt hold, og at politikere som Eide konsekvent nekter å si det høyt. Islam skal aldri nevnes offentlig i negativ sammenheng, med andre ord; vi skal ikke få vite sannheten.
Det er ingen som ber om at Eide skal erklære krig mot noen befolkningsgruppe, eller religion. Det som etterlyses, er at en utenriksminister som representerer et land med egne sikkerhetsutfordringer knyttet til islamistisk ekstremisme, faktisk sier noe om hva Norge og Europa skal gjøre annerledes – ikke bare hvor rystet han er denne ene gangen.
Hvor mange ganger skal islamister få gjøre dette i Europa før politikere og myndigheter forstår alvoret? Når vil man ta affære overfor dette enorme problemet, og sende islamister hjem igjen?
Inntil noe skjer, er «dypt rystet» bare enda en floskel i en lang rekke av dem. Ofrene i Berlin fortjener bedre enn kondolanser satt sammen av en kommunikasjonsavdeling.
