Svenske fengsler er fylt til 141 prosent. Nå varsler Kriminalvården at behovet kan stige til 34.000 plasser – fire ganger dagens nivå. Prislappen: 70 milliarder kroner. Og etaten innrømmer selv at den ikke klarer det før tidligst i 2040.

Tallene står i Kriminalvårdens kapasitetsrapport, som ble levert til den svenske regjeringen sammen med budsjettunderlaget i mars i år.

Den offisielle planen er å mer enn doble antall plasser i anstalter og varetektsfengsler – fra rundt 9.000 i dag til 19.500 i 2035. Det er 11.000 nye celler på ni år.

Men det er ikke hele bildet.

Reformene som ikke er tidfestet

Sverige har vedtatt en rekke straffeskjerpelser i kjølvannet av Tidöavtalet. Flere av de tyngste er ennå ikke satt i kraft. Regjeringen har skrevet at lovendringene skal gjelde «den dag regeringen bestämmer».

De to som slår hardest ut, ifølge Kriminalvården selv, er skjerpede regler for prøveløslatelse og de gjenstående forslagene fra Straffreformutredningen – blant annet strengere straffutmåling og avskaffelse av presumsjonen mot fengsel.

Regnes disse inn, øker behovet til rundt 34.000 anstalts- og varetektsplasser.

Da trenger etaten 36.000 årsverk i stedet for 25.000. Kostnaden anslås til mellom 65 og 70 milliarder svenske kroner, mot 40 milliarder i det som nå er hovedsporet.

Kriminalvården konstaterer tørt at et slikt nivå ikke er mulig å nå «förrän tidigast 2040».

Doblet på ti år

Utviklingen som har brakt Sverige hit, er dramatisk.

Fra 2015 til oktober 2024 økte antallet innsatte i svenske anstalter med 91 prosent. Per 1. oktober 2024 satt 8.206 personer inne – 7.613 menn og 593 kvinner. Det var en økning på 17 prosent på ett år.

Antall nyinnsatte i 2024 var det høyeste på 28 år, altså siden 1996.

Resultatet er kronisk overbelegg. I fjor lå den gjennomsnittlige beleggsgraden på faste plasser på 141 prosent i anstalt og 122 prosent i varetekt. Det betyr at celler bygget for én mann rutinemessig huser to.

Kriminalvården har 64 byggeprosjekter på gang eller under utredning, fra Haparanda i nord til Trelleborg i sør. Nye fengsler reises i Kalmar, Kristianstad, Mariestad, Norrköping, Trelleborg og Värnamo.

Prognosene spriker

Det er verdt å merke seg hvor ustabile anslagene er.

I kapasitetsrapporten for 2025–2034, levert i mars i fjor, planla Kriminalvården for 29.000 plasser i 2034. Ett av scenariene i den rapporten anslo 37.500 anstaltsklienter innen 2034 – en økning på rundt 380 prosent.

Ett år senere er hovedplanen 19.500 plasser i 2035, med 34.000 som mulig behov.

Etaten opererer nå med fire alternative prognosescenarier for anstalt og to for frivården, nettopp fordi usikkerheten er så stor. Selv skriver Kriminalvården at «osäkerheterna i såväl lokal- som personalförsörjningen är dock stora».

Tidskrift för Kriminalvård, som lenge har vært kritisk til utbyggingen, regner med at tar man 2014 som utgangspunkt, peker prognosene mot en økning i fangetallet på mellom fire og sju ganger frem mot 2034.

Volden øker

Presset merkes innenfor murene. Ifølge Kriminalvårdens egen virksomhetsberetning har antall hendelser med vold og trusler mellom innsatte og rettet mot ansatte økt ti ganger på ti år.

Ved Hallanstalten utenfor Södertälje – Sveriges største høysikkerhetsfengsel – økte antall hendelser med 280 prosent fra 2023 til 2024.

Samtidig blir de innsatte yngre. I fjor ble 558 personer i alderen 15 til 17 år varetektsfengslet, 17 prosent flere enn året før. Kriminalvården oppretter i år 66 fengselsplasser for domfelte mellom 13 og 17 år, og 114 til neste år.

Forslaget om midlertidig å senke den kriminelle lavalderen til 13 år trakk regjeringen tilbake i juni. Justisminister Gunnar Strömmer begrunnet det med manglende støtte i Riksdagen.

Norge går motsatt vei

Kontrasten til Norge er slående.

Ved utgangen av juni satt 3.070 personer i norske fengsler. Beleggsprosenten var 90,9. Der Sverige stapper to mann inn på hver celle, står norske plasser tomme – samtidig som soningskøen vokser.

I desember 2025 var køen på 334 ubetingede dommer. I mai i år hadde den steget til 522. Hovedårsaken er at Oslo fengsel stengte i juni for en langvarig oppussing. Fengselet hadde plass til 243 mannlige innsatte. Etter moderniseringen blir det 140.

Norge sliter altså med å fylle det man har, mens naboen i øst bygger for et fangetall ingen tør anslå med sikkerhet.

Regningen

Den svenske regjeringen har varslet 28,5 milliarder kroner til Kriminalvården neste år, 30,8 milliarder i 2028 og 33,5 milliarder i 2029. Etaten mener bevilgningene holder for de nærmeste årene.

Kritikerne mener pengene brukes feil. Tidskrift för Kriminalvård har regnet ut at driftskostnadene ved en tredobling av fangebefolkningen tilsvarer lønnen til 12.000 lærere eller sosialarbeidere i året.

Kriminalvården selv er mer nøktern, men peker på det åpenbare: Selv med 30 prosent lavere bemanningstetthet må antallet ansatte i anstalt og varetekt dobles. Mindre tid per innsatt betyr mindre tilbakefallsforebygging.

Kjøp boken på Document Forlag