Innføringa av avgifter handler ikke om pengesummer i første omgang. Det handler om å venne folk til tanken om at de skylder staten noe, selv om de allerede betaler skatt. Små summer er ikke noe å lage oppstyr om, så folk flest godtar den lille utgiften. Når folk har blitt vant til å betale, er tiden inne for å skru opp avgiftene til det svir. Sånn fungerte bombenger og mange andre avgifter. Og sånn vil fenomenet “veiprising” fungere.

Nå kommer det signaler om at kinesiske myndigheter vi innføre satelittovervåking og kilometerskatt for elibler, fordi de er tunge og sliter mer på veiene. Det selges over 30 millioner biler i Kina årlig, og rundt 50 prosent av dem er elbiler gjennom diverse incentiver.

Dette har ikke noe med klimapolitikk å gjøre. Det har noe med energi-spredning å gjøre: I Kina ønsker alle seg bil, men Kina har begrenset med drivstoff-ressurser men endeløst med batteri-råvarer og kullkraft – og batteribiler kan gå på kullkraft. Suksessen har imidlertid en pris:

Et høyst forventet vekt- og slitasjeproblem

Ulempen med denne incentiv-politikken er  langt høyere slitasje på veinettet, som ingen egentlig har forstått omfanget av. Elbiler er vesentlig tyngre enn tilsvarende drivstoffbiler, i tillegg er de generelt større for å få plass til batterier og brukbar rekkevidde. Dette gjør dem enda tyngre, bare se til “slagskipet” Hongqi E-HS9. Med kjøpefest på luksusbiler skal jorden og klimaet reddes!

I følge Bloomberg var seks av ti nylanserte bilmodeller i Kina over fem meter lange, og trenden går mot færre elektriske småbiler – en trend man også ser i Europa. Når batteri-bilistene heller ikke betaler drivstoff-avgifter, bygger det seg opp et hull i statskassen, til tross for at det er staten selv som har presset frem salget av batteribiler gjennom avgiftsfordeler. Det gjelder også i Kina.

Det kinesiske samferdselsdepartementet har beregnet at de mangler halvparten av inntektene for å vedlikeholde veiene. For å tette dette gapet halverer myndighetene nå skattefordelene på elbiler etter ti år med storsalg, og fjerner dem helt på hybridbiler. Dette er samme tiltak som Tyskland gjennomførte i desember 2023.

Det blir også innført økonomiske incentiver for å bygge mindre og lettere elbiler, men først og fremst utforskes muligheten for å innføre kilometeravgift, den uimotståelige gullgruven for enhver politiker, fordi alle vet at folk trenger bil og må kjøre uansett. Det er jo meningsløst å ha bil hvis man ikke bruker den.

Avgift på avgift fordi politikerne kan

I Norge har vi den årlige veiavgiften, som egentlig bare er en fiskalavgift i tillegg til drivstoffavgifter, og som slett ikke går til å bygge veier. Den er omdøpt til “trafikkforsikringsavgift” fordi den kreves inn av forsikringsselskapet for å kamuflere at staten melker pengene, men den har altså ingenting med forsikring å gjøre, og koster opptil 2.950,- kroner i året.

Den våte drømmen til penge-trengende politikere er imidlertid å innføre veiprising, hvor alle bilister betaler avgift for hver kilometer de kjører. Siden all veitrafikk allerede er overvåket i diktaturet Kina, har myndighetene startet et pilotprosjekt for veiprising i Hainan-provinsen, basert på sattelittovervåkning.

Dette uvesenet er så uimotståelig, at det testes ut flere steder: England er i ferd med å innføre det, basert på selvrapportering og EU kontrollen. På New Zealand må alle som eier batteribil kjøpe “veikort” til 44 dollar per 1.000 km. Og på Island må man rapportere kjørelengde og betale rundt 60 øre per mil. Det vil bli mer.

Salgspitchen vil være at “veiprising” skal erstatte bompenger og andre avgifter. Det vil ikke skje. Den vil komme i tillegg. Vent og se.