Det føderale tyske nettverksbyrået Bundesnetzagentur (BNetzA) etablerer i stillhet en «sikkerhetsplattform for elektrisitet».
Store forbrukere vil bli pålagt å registrere seg der. Den føderale regjeringen bruker dette instrumentet for å håndtere risikoen for «strukturelle mangler» og langvarige strømbrudd, skriver Die Welt.
Ifølge interne dokumenter fra strømnettoperatørene forbereder BNetzA seg dermed for første gang på strømbrudd som varer «fra flere dager til uker». Die Welt henviser til Apollo News, som først omtalte saken. BNetzA har bekreftet prinsippet overfor avisen.
I en nødsituasjon vil derfor de berørte selskapene bli bedt om å redusere strømforbruket sitt med inntil tre dagers varsel og inntil 24 timer i forveien. Som allerede er vanlig praksis i gassmarkedet, vil BNetzA også overta rollen som den såkalte føderale lastfordeleren for elektrisitet i dette tilfellet, og organisere den statlige fordelingen av de gjenværende tilgjengelige strømkvotene.
En lignende løsning har fungert for gassmarkedet siden 2023. Utløseren var stans i gassleveransene fra Russland, som Angela Merkel valgte som erstatning for de nedlagte kjernekraftverkene. Den akutte forsyningskrisen førte blant annet til nasjonaliseringen av gasselskapet Uniper.
Den tyske staten måtte da skaffe alternative løsninger globalt, til en kostnad på rundt 13 milliarder euro.
Men strømforsyningen skiller seg fra gassleveransene. Mens Tyskland var mer enn 50 prosent avhengig av russiske gassforsyninger, er avhengigheten av elektrisitet, med en nettoimport på rundt 22 prosent i fjor, betydelig lavere. Dessuten importerer Tyskland sin strøm fra flere ulike land, inkludert vannkraft fra Norge.
På forespørsel sier BNetzA at sikkerhetsplattformen for elektrisitet (SiPlaS) er «en digital plattform utviklet for å forbedre kommunikasjon og koordinering i tilfelle energimangel».
Den stort sett uavhengige myndigheten sier at det for øyeblikket ikke er mangel på strøm:
«Den tyske strømforsyningen er svært sikker, og det føderale nettverksbyrået anser fortsatt omfattende forstyrrelser i strømforsyningen som svært usannsynlige.»
Planene er ikke offentliggjort, fordi de kan forårsake «usikkerhet» i offentligheten. At den tyske regjeringen holdt tilbake informasjon fra offentligheten, har utløst en debatt om det daværende styringsorganets forståelse av demokrati.
Påstanden om at det føderale nettverksbyrået nå nekter å informere offentligheten om risikoen for strømforsyningen basert på samme forståelse, kan ikke underbygges. Byrået svarte ikke på spørsmålet om hvorfor planene ennå ikke var publisert.
«Det føderale nettverksbyrået vil gjøre relevant informasjon tilgjengelig på nettstedet sitt», forsikret byrået på henvendelse etter at Apollo News hadde offentliggjort saken onsdag.
Hvis store forbrukere skal stenges ned med tre dagers varsel, kan det bety et vedvarende forsyningsunderskudd, mener en representant for bransjen som kan bli rammet av strømbrudd.
«Hva sier det om strømsystemet vårt og kvaliteten på industribasen vår? Det sender et katastrofalt signal.»
En aktuell vurdering av foryningssikkerheten i Tyskland kom i januar i en rapport publisert av operatøren Amprion.
«Nivået av markedsbasert forsyningssikkerhet vil synke betydelig de neste årene. Fra og med 2028 vil ikke forsyningssikkerhetsstandarden lenger være oppfylt i gjennomsnitt på tvers av alle scenarier som vurderes.»
Det vil være behov for «i underkant av 40 gigawatt (GW) ekstra kraftverkkapasitet innen 2035 for å opprettholde standarden for forsyningssikkerhet i Tyskland», ifølge Amprion-evalueringen. Til sammenligning har byggeprogrammet for nye gasskraftverk som nå er lansert av den tyske forbundsregjeringen, et volum på bare 12,5 gigawatt.

Tyskland har satset hardt på vindkraft til sjøs og på land. Men det vil ikke hjelpe tysk industri under eventuelle strømbrudd. Foto: Pixabay
Den tyske bransjeforeningen for energi og vann (BDEW) sier at etableringen av sikkerhetsplattformen ikke bør tolkes som et symptom på en krise:
«Vi understreker, i likhet med det føderale nettbyrået (BNetzA), at utviklingen av dette instrumentet ikke er basert på noen indikasjoner på en potensiell energimangel. Vi er ikke kjent med noen grunner som tyder på en nært forestående utplassering av elektrisitetssikkerhetsplattformen som følge av forsyningskriser.»
BDEW anser det imidlertid som «viktig å forberede seg på potensielle krisesituasjoner med passende instrumenter». Det føderale kontoret for sivilbeskyttelse og katastrofehjep (BBK) har publisert anbefalinger på nettstedet sitt om hvordan private husholdninger kan forberede seg på konsekvensene av et langvarig strømbrudd.
Dersom det skulle oppstå et landsdekkende strømbrudd, ville konsekvensene være katastrofale. Kraner og toaletter ville slutte å virke i hjemmene, og kjøleskap, varmepumper, mobilnett, nødetater, bensinstasjoner og minibanker ville slutte å fungere.
I tillegg forventer myndighetene plyndring og et mulig sammenbrudd i den offentlige orden.


