For enhver som har fulgt med på Merit Wagers blogg om svensk utlendingsforvaltning, vil det ikke komme som noen overraskelse at “enslige mindreårige asylsøkere” til Skandinavia ofte ikke er mindreårige i det hele tatt – kanskje ikke enslige eller med behov for asyl heller, for den del.

I dag skriver også Bergens Tidende om fenomenet, om enn det ikke er hovedvinklingen:

På ett år er tallet på enslige «mindreårige» asylsøkere som kommer i kontakt med Barnevernvakten doblet. Nesten alle viser seg å være over 18 år.

- Vi ser en stor økning i denne gruppen, og har lite å tilby dem. Det er en utfordring for oss, sier Åge Kulleseid, konstituert leder i Barnvernvakten.

Vertsfamilier i Sverige har av og til skrevet anonymt om “barn” med kraftig skjeggvekst og andre tegn på at de ikke er fjorten år lenger. UDI alderstester i tvilstilfeller. Er de voksne, kan ikke barnevernet gjøre noe.

Åge Kulleseid i Barnvernvakten sier til avisen at han ønsker et eget mottak for det som vanligvis er unge nordafrikanske menn som har forlatt asylmottaket og pågripes for kriminalitet.

–  Slik det er nå vet vi lite eller ingenting om deres reelle alder, og om de i det hele tatt fyller kriteriene for å motta hjelp i Norge. Nå er dessuten våren på vei, og da pleier det å være en eksplosjon i disse sakene, sier han.

Utekontakten arbeider oppsøkende i Nygårdsparken daglig og har jevnlig kontakt med de unge mennene fra Nord-Afrika. Ifølge leder Joachim Bjerkvik blir helsetilstanden deres stadig dårligere. Han er bekymret.

Det har han grunn til. Det er opplagt ingen god situasjon for et lite land å motta et ukjent antall syke og/eller kriminelle personer fra land langt borte som man ikke engang vet hvem er. Ikke desto mindre fremstilles et sikkerhetsproblem mest av alt som et omsorgsproblem.

Flere unge asylsøkere på rømmen (betalingsmur)