Péter Magyar lovte at Ungarn skulle få igjen frie medier. Men det ser ut til at ungarnerne går fra asken til ilden. Det journalisten Zsolt Bede beskriver minner mer om politistatsmetoder. Når man vet hvilken gunst Magyar nyter i Brussel må man spørre om det er dette europeerne har i vente.

 

Jeg heter Zsolt Bede. Jeg er journalist, influencer og patriotisk aktivist som støtter Orbán og Fidesz.

For en uke siden dukket åtte etterforskere opp hjemme hos min 75 år gamle far. De sa ingenting, ga ingen kontaktopplysninger og kom ganske enkelt dit for å skremme ham.

Det gikk en uke uten videre kontakt, og så dukket de plutselig opp i leiligheten min.

De fremviste ingen dokumenter og forklarte ikke hva de lette etter. Jeg ble ikke informert om anklagene mot meg. Til dags dato har jeg ikke fått utlevert noen av de offisielle saksdokumentene.

De gjennomførte en ransaking av hjemmet mitt mens min 16 år gamle sønn var sammen med meg. De påførte også ham et traume. Jeg fikk ikke lov til å ringe advokaten min, og sønnen min fikk ikke lov til å snakke med moren sin. Dessuten fikk han ikke lov til å reise til et viktig internasjonalt speiderfotballarrangement han skulle delta på. Han ble ulovlig tilbakeholdt.

Myndighetene beslagla telefonene mine og den bærbare datamaskinen min, og deretter konfiskerte de også min sønns enheter. Han har absolutt ingenting med politikk å gjøre.

Totalt tok de med seg 13 elektroniske enheter. Før de dro, ransaket de også bilen min grundig. Hele boligkomplekset så på som om jeg var en slags terrorist, mens åtte politibetjenter ransaket kjøretøyet.

Dagen etter ble jeg pålagt å møte opp på politihovedkvarteret for et fem og en halv time langt avhør. I den offisielle rapporten sto det at jeg ikke hadde samarbeidet med myndighetene, noe som er en løgn. Jeg var fullstendig samarbeidsvillig.

Hele saken var full av lovbrudd. Det var en trussel, og jeg ble ydmyket foran mitt eget barn.

Slik er situasjonen i Ungarn under Péter Magyar.

Vi ser et mønster: vi fikk høre at det konservative partiet i Polen, PiS, underla seg både rettsvesen og medier. EU stanset utbetaling av midler. Norske domstoler var med på boikott. Det vi nå hører fra dagens Polen er nettopp det skrekkbildet som ble malt frem den gangen og slik er det over hele linjen: Man maler Fanden på veggen og etter at man har overtatt innfører man det regimet man hevdet å bekjempe.

Dette er samme metode som Demokratene og den dype staten har utviklet i USA.

Mens dette skrives hører vi NRKs Sofia Paskiewicz beskrive forholdene i Tsjekkia etter at Babis vant valget. Hun sier medienes uavhengiget er i fare. Paskiewicz impliserer at det må en farverevolusjon til. Den tanken ble utviklet av en amerikaner ved navn Norm Eisen. Gjennom dypstatens ubegrensede midler ble det gjennomført farverevolusjoner i land etter land.

Hver gang NRK begynner å snakke om at demokratiet i et land er i fare er det nettopp det. Av de kreftene NRK arbeider for.

De annullerte valget i Romania og det skjedde med EUs velsignelse.

 

 


Kjøp boken på Document Forlag

 

Annonse fra Proton VPN

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.