I en ny bok av den under­søkende journa­list­en Liv von Boett­icher forteller resignerte tyske politi­folk at Tyskland er i ferd med å gå tapt på grunn av den mis­lykkede inn­vand­rings­politikken.

Det er i Wir verlieren dieses Land (Vi mister dette landet), som kom ut i uken som gikk, at den kjente RTL-journalisten oppsummerer vitnesbyrd hun har høstet etter møter med talløse politifolk over hele Tyskland. Boken gikk straks til topps på bestselgerlisten for sin sjanger på tysk Amazon.

I et intervju med nyhetsredaktør Kerstin Rottmann i Die Welt fredag sier von Boett­ich­er at politiet opplever kontrolltap og maktesløshet, og føler seg overlatt til seg selv av myndighetene.

Blant politifolk er migrasjonen et tema overalt. «Vi har et problem med kriminalitet begått av utlendinger», lyder et omkved, og von Boetticher siterer en høyt plassert politimann på at «Tyskland ligger åpent for ran og voldtekt», og at migranter ofte slipper billig unna etter å ha begått alvorlige forbrytelser.

Slike uttalelser gis imidlertid kun anonymt og med avslått opptaksutstyr. Politifolkene er nemlig redde for å bli stemplet som høyreekstreme.

Noen har følelsen av å gjøre Sisyfos-arbeid, forteller von Boetticher:

Det var en tjenestekvinne som, jeg tror det var åtte ganger, hadde kontrollert den samme personen ved et forsøk på å krysse grensen. Mannen, som kom fra Tyrkia, sa til henne i hovedsak hver gang at han kjedet seg i leiren og at han ville til Tyskland. Og den niende gangen nevnte mannen ordet «asyl». Og da, fortalte hun meg med forundring, måtte hun glemme de åtte gangene før og sette i gang de tiltakene hun var lovpålagt å gjøre. Og fra det øyeblikket finnes det ikke lenger noen «utvei». Denne personen er da så å si «med i spillet» og fra da av i landet. Jeg var målløs. Og spurte henne: «Vet sjefene dine dette?»

Hva lød svaret?

«Ja, selvfølgelig, vi rapporterer jo alt dette videre oppover», ble det sagt. Det vil si at vi egentlig har mye informasjon om status quo. Men de som opplever dette på førstehånd, har på grunn av sine stillinger som tjenestemenn knapt noen mulighet til å snakke åpent om det. I tillegg kommer filteret fra pressekontoret.

Gravejournalisten har tidligere avslørt hvordan det jukses med språksertifikater og at afghanere med asyl i Tyskland drar på ferie til hjemlandet, det siste noe politiet har vanskelig for å bevise fordi personvernregler forhindrer dem fra å undersøke mistenktes telefoner.

Den vedvarende høye innvandringen og utdelingen av statsborgerskap gjør det vanskelig å holde tritt med utviklingen.

Flere tjenestemenn, blant dem svært høytstående tjenestemenn fra tyske sikkerhetsmyndigheter, har sagt til meg: Man burde egentlig gjennomgå naturaliseringene med tilbakevirkende kraft for de siste fem årene og foreløpig stanse dem, i tillegg til tildelingen av oppholdstillatelser og alt det man trenger språksertifikater og testen «Leben in Deutschland» for. Det er jo blant annet familiegjenforening som henger sammen med dette. Innvilgelsen av statsborgerskap er bare toppen av isfjellet. De aktuelle sertifikatene kan man, som jeg har undersøkt, kjøpe via TikTok. Eller man sender stedfortredere som ligner på en selv, til eksamen. Dette ble for eksempel rapportert til meg fra Nordrhein-Westfalen.

Det finnes metoder for ikke å bli tatt:

Det er ganske enkelt: En person A tar prøven for en person B. Sertifikatet er da ekte – men utstedt til feil person. Og virksomheten blomstrer: Nylig fortalte en tjenestemann meg at politiet var til stede i et prøvesenter under en eksamen, og da eksamenskandidatene så dette, gikk de på toalettet i en pause og forsvant. Ikke en eneste eksamenskandidat kom tilbake. Dette har skjedd flere ganger. Og da vi publiserte undersøkelsen min, fortalte en politibetjent meg at han trodde han skulle få en telefon fra innenriksministeren i Nordrhein-Westfalen dagen etter, med spørsmålet: «Er vi klar over dette problemet?» Men ingenting skjedde, det kom ingen henvendelse. Så også her har ingenting skjedd. Og det skremmer meg.

Noen har mistet håpet om at det overhodet kan ryddes opp:

Noen politifolk har også sagt til meg, ordrett: «Vi har allerede mistet dette landet» eller: «Dette landet er ferdig».

Selv har von Boetticher ikke mistet alt håp:

Det er en prosess som pågår her, og det finnes teoretisk sett fortsatt en sjanse til å få til en vending. Men da må det skje raskt.

En av informantene dine gav følgende prognose: «Vi har kanskje ti år igjen før situasjonen går fullstendig ut av kontroll.» Er dere enige i det?

Vel, man kan diskutere om det vil ta så lang tid.

Tyskland bør lære av Trump, mener hun:

Der det er vilje, finnes det også en vei. Og alle problemene som politifolkene har nevnt for meg, kan også løses med kreativitet. Donald Trump frøs for eksempel i 2019 bistanden til Guatemala, Honduras og El Salvador fordi disse landene etter hans oppfatning gjorde for lite for å hindre migrasjon til USA – tiltaket ga resultater. I tilfellet med Syria, Afghanistan og ulike afrikanske stater kunne man etter min mening vurdere lignende metoder.

Men en erfaring hun høstet sammen med en politimann i Stuttgart, viser at Tyskland er langt fra å bruke noen jernhånd:

På togstasjonen møtte vi en mann fra Afrika. Han hadde ingen gyldige papirer på seg, hadde sittet i fengsel tidligere, men nektet likevel standhaftig å dra til den rette utlendingsmyndigheten. Og til slutt sa politimannen noe i retning av: «Ja, OK, jeg har nå fortalt deg at du må dra dit, men mer kan jeg ikke gjøre, så ha en fin dag videre.»

Von Boetticher tar også til orde for hardere straffer, og hun forteller at også afghanere på et vis er enige i dette, da sharia-lover etter deres oppfatning ville virke avskrekkende.