For tre år siden satte de Leiv Eiriksson i kjelleren

– Hvordan kan du støtte en gjeng barbariske røvere som voldtok og plyndret? roper de, helt vill i blikket. Det skjedde faktisk med meg for noen år siden i en samtale med barndomsvenner.

Roing blant norske fotballfans har gått viralt. Fra vikingroingen på tribunen, til å ta over Times Square og til og med ro opp rulletrapper.

Det tok ikke lang tid før politikere og andre ledere hoppet på bølgen, so to speak. Nå vekker politikerne som gjorde vikingroingen i Stortinget oppsikt i utlandet.

Vi som alltid har vært stolte av vår vikingarv og kultur, ser på dette med undring. For mange av oss har opplevd å bli møtt med fordømmelse og sjokk når vi uttrykker stolthet over vår«vikinghet».

– Hvordan kan du støtte en gjeng barbariske røvere som voldtok og plyndret? roper de, helt vill i blikket. Det skjedde faktisk med meg for noen år siden i en samtale med barndomsvenner. Mer om det senere i teksten.

Men, hvem kan glemme da vårt kjære kulturminne Christian Krohgs berømte maleri av Leiv Eiriksson som oppdager Amerika ble satt i kjelleren på Nasjonalmuseet. Hvor mange politikere i Stortinget, som nå gjør vikingroingen, sa noe da?

Leder Eivor Evenrud (Ap) i Oslo bystyres kultur- og utdanningsutvalg gjorde det, men jeg kan ikke huske at mange andre uttrykte sin forargelse offentlig.

Men skjebnen til Leiv Eiriksson-maleriet i 2023 er et symbol på hvordan vi nordmenn ikke har fått lov til å vise stolthet over vår arv. I stedet må vi forholde oss til woke ledere ved Nasjonalmuseet som forteller oss at oppdagelsen av Amerika for hundrevis av år siden var en romantisering av nordmenn som dro til Amerika.

– Det er et kolonialistisk bilde, sa avdelingsdirektør Stina Högkvist ved Nasjonalmuseet den gangen. Museet hadde bestemt at flere kvinner, samiske kunstnere og personer som ikke tilfeldigvis er født med hvit hudfarge, skulle få større plass.

Det er ikke noe galt i det, men hvorfor kunne de ikke ha blitt vist sammen med Leiv Eiriksson, i stedet for at han ble kastet ned i kjelleren?

I stedet skal vi vike for andre kulturer. Alltid. Det er bare rundt 4, 4 millioner mennesker på jorden som regnes som ekte nordmenn. Og vi deler en av de mest interessante kulturarvene på jorden. Likevel har vi ikke fått lov til å feire det før nå.

– Vi skal ha et samfunnsrelevant, fresht blikk på kunsthistorien, sa Högkvist den gangen.

Högkvist, en svenske, representerer den elitistiske, woke og selvrettferdige delen av Norge, inkludert de fleste av våre politikere, som heller fremmer andre kulturer enn vår egen, og som nå sitter i Stortinget og ror vikingskip.

Selv Sylvi Listhaug, som fikk frysninger av nasjonalkonservatisme, er med og ror. Jeg håper hun, dersom hun blir statsminister, blir tøffere, som en vikingkvinne. Ikke mer «jeg hadde holdt meg i nesen og stemt for Kamala Harris» og andre slike ytringer som går imot alt partiet og velgerne står for.

Men hykleriet er tydelig. Og når VM er over, vil vi garantert se flere absurde beslutninger, som Leiv Eiriksson i kjelleren, Edvard Munch som «rasist», eller utstillinger ved Midgard Vikingsenter som skjønnmaler Den islamske stat.

Lenge leve hykleriet

Jeg lurer på om barndomsvennene mine har tatt på seg vikingshjelmer av plast med gule fletter og deltatt i den plutselige vikingfeiringen.

Hvis ikke, tror jeg i hvert fall at de ikke ser noe galt i den plutselige bølgen av stolthet over vår vikingfortid. Men slik var det ikke alltid.

For noen år siden besøkte to av mine beste barndomsvenner meg i Florida. Vi hadde sporadisk kontakt gjennom årene, men vi var aldri sammen over lengre tid. De var hos meg i to uker, noe jeg hadde insistert på.

En kveld under happy hour sa jeg plutselig at jeg var stolt av vår vikingarv. Jeg husker ikke helt konteksten, men jeg glemmer aldri reaksjonen. De reagerte med sinne og bombarderte meg med spørsmål: Hvordan kan du være stolt av de barbariske vikingene som voldtok og plyndret?

En veldig hyggelig og fin kveld ble plutselig til et horror show. Jeg ble helt satt ut over at vennene mine kunne reagere slik, og begynte å lure på hvor langt vi egentlig hadde vokst fra hverandre. Samtalen gikk etter hvert over i noe annet, men inni meg var jeg opprørt over at de kunne snu seg mot meg på den måten for en slik uskyldig ting.

Men det var dessverre ikke den eneste slik hendelse de to ukene de var på besøk. Et par dager senere snakket vi om barndommen og hvordan ting forandrer seg over tid, og jeg uten å tenke meg om sa at jeg var bekymret over masseinnvandringen til Norge.

Jeg burde jo ha visst bedre etter katastrofen om vikingarven. Men en av dem, som jeg hadde mest kontakt med, hadde selv ofte uttrykt frustrasjon over folk som kom til Norge uten å følge norske skikker og lære språket.

Men her reagerte begge med sjokk og sinne, og enda verre: – Hva vet du om det når du ikke bor i Norge? Deretter sa en av dem: – Barna mine har mange muslimske venner, og de er fantastiske. Jeg hadde ikke sagt noe om muslimer, jeg snakket bare om innvandring generelt.

Jeg la meg den kvelden og skjønte at vi definitivt hadde vokst fra hverandre. Det som plaget meg, var det harde angrepet bare fordi jeg kom med en tilsynelatende rimelig observasjon.

Det jeg burde ha sagt var: – Jeg er sikker på at de muslimske vennene deres er fantastiske, men hva vet dere egentlig om islam? Dere kritiserte meg for å være stolt av vikingarven, men vi har utviklet oss, islam har ikke det.

Men hvor mange av oss har ikke ligget våkne om natten og tenkt at jeg skulle sagt dette og dette. Noen ganger blir man så overrasket at man mister munn og mæle. Det er forresten mye enklere bak tastaturet.

Men neste dag skulle vise seg å bli bunnen av kransekaka, da en av dem fortalte om da hun og samboeren solgte huset sitt i Oslo og flyttet til en annen del av byen.

Jeg husket det vakre, eldre huset som var blitt renovert, med en nydelig hage, og spurte henne hvorfor de flyttet.

Det var nesten ingen norske barn i barneskolen til dattera vår, så vi måtte flytte til en annen bydel, sa hun.

Jeg ble bokstavelig talt målløs.

Det var bare én dag etter at de hadde bombardert meg med anklager fordi jeg sa noe om innvandring. Alt jeg kunne si var på engelsk var: Not in my backyard, I guess.

Det kom ingen reaksjon, ingen kommentarer. Kanskje de ikke selv så sitt eget hykleri. Samtalen skiftet raskt tema, til hva de skulle kjøpe i luksusbutikkene i Palm Beach dagen etter.

Dette er mentaliteten til de samme menneskene som i dag «feirer» vår vikingarv ved å ro for landslaget vårt.

Lenge leve hykleriet.