Radikaliseringen av det Demokratiske partiet i USA blir stadig dypere og går ubegripelig raskt. Det er nå neppe noen overdrivelse å betegne det politiske landskapet som totalt forandret siden 2020. Skillet mellom de to store partiene, Demokratene og Republikanerne, kan ikke lenger beskrives som politisk i vanlig forstand, men må snarere kalles post-politisk.

Radikaliseringen av det Demokratiske partiet gjør at det nå er treffende å kalle Republikanerne et konservativt og tradisjonalistisk parti og Demokratene et sosialistisk/kommunistisk parti, der de mest aktivistiske elementene åpent agiterer for en revolusjonær omveltning av den orden som i bunn og grunn har vært ledetråden eller drømmen gjennom USAs 250 år lange historie.

Ja, det fantes en gang slaveri, men Demokratene, som fortsetter å gni denne avskyelige institusjonen inn i ansiktet på sine politiske motstandere, glemmer at deres eget Demokratiske parti var slaveeiernes parti, og at Abraham Lincolns Republikanere oppstod som et politisk parti i opposisjon til slaveriet. Etter at slaveriet ble avskaffet, fortsatte Demokratene i sørstatene å undertrykke de svarte og frata dem borgerrettighetene. Slik var det helt frem til borgerrettighetslovene i 1964.

Og nå må Abraham Lincolns Republikanske etterfølgere høre på beskyldninger om rasisme!

For å få et innblikk i dybden av konflikten som er i ferd med å rive USA i stykker, er det lærerikt å merke seg meningsmålingene.

Ifølge en meningsmåling fra The Economist/YouGov sier nesten fire av ti Demokrater at de skammer seg over å være amerikanere. Ser man på befolkningen som helhet, sier 12 prosent at de i noen grad skammer seg, mens 8 prosent oppgir at de skammer seg veldig. For Republikanerne er situasjonen motsatt. Det store flertallet sier at de er stolte eller svært stolte av å være amerikanere, mens bare 3 prosent sier at de skammer seg.

I en meningsmåling gjengitt av CNN (ikke noen venn av Republikanerne) ble et representativt utvalg av befolkningen spurt om hva USAs nasjonaldag, 4. juli, betyr for dem. Det store flertallet av de Republikanske velgerne, nemlig 65 prosent, meddelte at de ville feire dagen, mens dette bare gjaldt 24 prosent av de Demokratiske. I 2001 oppga 68 prosent av Republikanerne og 65 prosent av Demokratene at de ville heise Stars and Stripes. Nå sier nesten like mange Republikanere, nemlig 65 prosent, at de vil heise flagget, mens dette kun gjelder 27 prosent a Demokratene. Det har med andre ord skjedd et brått fall i Demokratenes patriotisme.

Den samme tendensen viser seg når velgerne blir spurt om hva de mener om kapitalismen. 55 prosent av de Demokratiske velgerne sier nå at de i større eller mindre grad tar avstand fra den kapitalistiske markedsøkonomien.

Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at erklærte sosialister nettopp har vunnet en rekke primærvalg, blant annet i New York, hvor etablerte Demokrater er blitt forbigått til fordel for kandidater som kaller seg demokratiske sosialister, men som vel snarere burde kalles kommunister – noe som også gjelder byens Demokratiske ordfører, Zohran Mamdani. De legger ikke skjul på at deres endelige mål er å avskaffe den private eiendomsretten og beskatte «de rike».

Antisemittisme er også et gjennomgående trekk hos disse fremadstormende revolusjonærene.

Problemet med å innføre nye skatter for milliardærer er at ikke bare milliardærene, men også store deler av de som ikke er like rike, foretrekker å flykte fra sosialistisk styrte stater som New York og California for å slå seg ned i Republikanske stater som Texas og Florida. Og de tar selvfølgelig med seg pengene, bedriftene og arbeidsplassene sine, noe som bidrar til å undergrave de sosialistiske delstatenes skattegrunnlag. I tillegg medfører utvandringen fra Demokratisk til Republikansk styrte delstater en forskyvning i antall medlemmer i Representantenes hus som de enkelte delstatene kan få tildelt.

Som det har vist seg gang på gang gjennom historien, er demografiske endringer mer grunnleggende og varige enn mer eller mindre flyktige politiske forandringer.

USA nærmer seg med stormskritt en politisk kløft som begynner å minne om den dype kløften mellom nord- og sørstatene, som førte til borgerkrigen 1861–1865. Forskjellen er at sørstatene denne gangen står på frihetens side, mens nordstatene velter seg i kommunistiske og autoritære drømmer.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.