Ståle Solbakken byttet ut hele ti spillere i startelleveren før dagens VM-kamp. Motstanderen Frankrike stilte med tilnærmet toppet lag.

Det var derfor lite håp om at Norge ville klare å slå en av VM-favorittene i den siste kampen i gruppespillet, noe som var nødvendig for å oppnå gruppeseier. Men Norge var sikret en plass i sluttspillet, og Solbakken valgte derfor å spare kreftene til de største stjernene.

Dette er nok generelt dårlig likt av norske fotballfans, inkludert undertegnede. Never change a winning team, heter et velkjent gammelt slagord. Men vi får se, kanskje de viktigste spillerne trenger en liten hvile, og for veien videre ser en andreplass i gruppen ikke særlig mye vanskeligere ut enn etter en gruppeseier.

Det kan selvsagt ha sine fordeler at flere norske spillere får bli litt varme i trøya. Skader kan oppstå, og da er det godt å ha noen som har kjent lukta av fotball-VM før de blir kastet inn i kaoset. Men likevel … Jeg liker det ikke!

Hvis vi vinner 16-delsfinalen tirsdag, møter vi trolig Tyskland (med gruppeseier) eller Brasil (med 2. plass i gruppa) i en eventuell 8-delsfinale, noe som neppe kan beskrives som enkel motstand.

For å oppnå dette, må vi først vinne 16-delsfinalen, som med gruppeseier vil bli Sverige, i en kamp hvor Norge må anses som favoritter. Med 2. plass møter vi Elfenbenskysten, som absolutt ikke er noen walkover.

Personlig tror jeg dog at Norge har en langt bedre mulighet til å slå Brasil enn de forbaskede tyskerne, som jeg er blitt oppdratt til å mislike sterkt.

Det hadde uansett vært fantastisk å møte svenskene, en annen folkegruppe som man kan ha et blandet forhold til. Å slå både Sverige og Tyskland hadde vært en herlig hevn etter 2. verdenskrig!

Her må jeg understreke: Dette dreier seg ikke om tyskere eller svensker generelt, men om landslagene og de aller fleste politikerne fra disse landene siden mellomkrigstiden spesielt.

I en avgjørende VM-kamp med Sverige som motstander ville uansett store deler av Norden stått stille, og Bill Shanklys legendariske sitat hadde vært på sin plass:

Some people believe football is a matter of life and death. I am very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that.

Men for å oppleve noe slikt, måtte vi slå Frankrike. «Ja, vi elsker» vant overlegent kampen om beste nasjonalsang mot den patetiske «Marseillaisen» fra 1792, midt under den franske revolusjonen. Napoleon Bonaparte forbød sangen, men den ble gjenopprettet under den tredje republikk.

Kampstart

Det tar kun 20 sekunder før Frankrike får sin første sjanse, men tverrliggeren stanser skuddet fra Mbappé. Og Frankrike fortsetter å presse. Koné kommer til en avslutning i god posisjon i det 5. minutt, men keeper Selvik redder greit.

Norge starter kampen helt tannløst, og man blir bare sittende og vente på konsekvensene. Man trenger ikke vente lenge.

Etter rundt 6 minutter får Dembélé en pasning ute på høyresiden. Han får spasere enkelt inn i norsk 16-meter og plasserer ballen enkelt i det lengste hjørnet, 1-0 til Les Bleus. Elendig norsk forsvarsspill. Norge fremstår som forvirra smågutter i starten av kampen.

I det 10. minutt får Norge en kjempemulighet som Strand Larsen kaster bort etter et elendig forsøk på å sende ballen til Oscar Bobb, som sto alene foran mål.

Frankrike fortsetter å skape sjanser. Østigård redder oss med en god blokkering.

Så får Strand Larsen en kjempesjanse, men det er ikke hans dag, tydeligvis. Han feier ballen over mål, upresset fra seks meter. Sjokkerende dårlig av en spiller som tjener til sitt daglige brød hos Crystal Palace i Premier League.

Så roter Thorstvedt bort ballen, og Frankrike kontrer med Mbappé. Ballen havner hos Dembélé, som setter 2-0 i samme hjørne som sist. Norge dummer seg ut på banen.

Rett etterpå scorer plutselig Norge direkte fra avspark! En flott finte og et glimrende skudd fra Aasgaard, og en liten dråpe av håp lever. Da må prestasjonene til de norske spillerne heve seg mange hakk.

Kanskje den forhatte drikkepausen kan hjelpe?

Strand Larsen får en pasning i en kontringsmulighet, men klarer ikke dempe ballen. Han er i ferd med å bli mitt «hatobjekt» i denne kampen, alt han forsøker seg på, ender i total fiasko.

For ordens skyld i disse woke-tider: Det dreier seg ikke om et reelt hat, det er bare ett av mange politisk ukorrekte uttrykk vi fotballidioter bruker når følelsene tar overhånd.

Aasgard ser derimot ut til å ha fått selvtillit etter scoringen, og leverer flere flotte finter og til og med en nydelig pasning med hælen.

Så blir Strand Larsen nesten spilt igjennom etter rundt 31 minutter, men han er tydeligvis ikke i stand til å løpe engang!

Rett etterpå går Frankrike opp i 3-1, etter hat trick av Dembélé, alle som følge av skudd fra omtrent samme posisjon og i det samme hjørnet av målet.

Strand Larsen får en pasning i offensiv posisjon, og forsøker å dempe ballen. Dere kan selv gjette hvordan dét endte.

Etter 41 minutter mister Falchener hodet fullstendig, og et slags tilbakespill til keeper ender rett i beina til Doué. En god keeperprestasjon forhindrer 4-1.

Etter 44 minutter er det Koné som spilles alene igjennom, men Selvik leverer nok en gang, og er Norges soleklart beste spiller så langt.

Norge får noen gode kontringsmuligheter, men klarer ikke en gang de enkleste pasninger. Jeg kan ikke huske sist jeg så et så dårlig norsk landslag.

Med unntak av keeper Selvik og målscorer Aasgard gir jeg hele det norske landslaget strykkarakter, og trener Solbakken, som jeg aldri har hatt sansen for, kan bare gå i garderoben i skam.

Andre omgang

Dessverre har ikke Norge lov til å bytte mer enn totalt fem spillere i maks tre bytter.

Solbakken nøyer seg med å sette inn Thorsby og Holmgren Pedersen, mens Thorstvedt og Bjørkan byttes ut, etter svake prestasjoner. At Strand Larsen får fortsette, er komplett uforståelig.

Så, etter tre minutter, blir Oscar Bobb felt etter fine finter innenfor fransk 16-meter, og Norge får straffespark! Jeg blir nervøs når jeg ser at Strand Larsen skal ta straffen.

Ikke overraskende leverer han en helt latterlig dårlig straffe, og keeper redder enkelt. Herregud, er dette tidenes dårligste prestasjon i norsk landslagsdrakt? Strand Larsen bør byttes ut umiddelbart, før han (eller undertegnede) blir suicidal!

Utover i andre omgang får Strand Larsen til en demping, en pasning og en fin vending, så han hevet seg litt, noe som ikke sier så mye. Men han har kanskje fått ufortjent mye av kritikken så langt, så rett skal være rett.

Norge kommer inn i en god periode da det gjenstår et kvarter av ordinær tid. Opptil flere pasninger på rad uten grove feil er omtrent som manna fra himmelen i kveld. Men de store sjansene uteblir.

I det 4. minutt på overtid blir ydmykelsen total, da Doué plasserer ballen enkelt i mål på en heading.

Man får bare håpe at stjernene våre som satt på benken hele kampen ikke blir påvirket av det de ble vitne til. Norge må prestere på toppnivå med sitt aller beste lag for å slå Elfenbenskysten kommende tirsdag.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.