Regjeringen i Berlin er enig om en stor økonomisk reform som skal demme opp for framgangen til ytre høyre. Som vanlig skal reformen preges av «omfordeling».

Dette betyr skattelette for de lavtlønte, mens de rikeste må betale mer. Det ser helt klart ut til at regjeringssjef Friedrich Merz og unionspartiene CDU/CSU har gitt etter for sosialdemokratene SPD.

Skattekuttene for lavtlønte utgjør til sammen 10 milliarder euro (112 milliarder kroner). De skal først og fremst finansieres med økt skattenivå for de rikeste, blant annet høyere formuesskatt, samt endringer i pensjonssystemet. (NTB-Reuters-AFP)

I dag er det allerede slik at lavtlønte nesten ikke betaler inntektsskatt, men de slipper ikke unna avgiftene. Dette er trolig årsaken til at avgifter sjelden er et tema når europeiske politikere diskuterer skatt.

Høytlønte tyskere betaler langt mer i inntektsskatt, både i prosent og selvsagt i rene euro. Men de opplever ikke avgiftene like kvelende, siden avgiftene utgjør mindre i prosent av inntektene.

Blir inntektsskatten høy nok, så kan misfornøyde tyskere flytte en kort biltur til et av nabolandene i EU hvor både skattenivå, avgifter og generelle kostnader er lavere. Mange velstående tyskere har allerede flyttet til land, som Polen, Ungarn og Sveits, og også middelklassen er i bevegelse.

Skatteletten for dem med lave inntekter vil utgjøre opp mot 600 euro i året, skriver Die Welt. Opp mot fem hundrelapper i måneden, med andre ord. «Et betydelig beløp», sier Merz.

Dette «betydelige beløpet» vil kun dekke en liten del av de massive økningene i utgifter som tyske arbeidstagere har opplevd under Merz’ regjeringstid, som følge av klimatiltak, økte energipriser og en voldsom økning i sosiale kostnader, som i stor grad går til innvandrere.

Det er tidligere bestemt at pensjonsalderen skal økes gradvis til 67 år innen 2031. Regjeringen skal også innføre strengere regler for sykmeldinger.

«Antall sykedager i Tyskland er for høyt», sa Merz.

Regjeringen foreslår derfor et «sett med verktøy» for å korrigere dette, som overfører store deler av ansvaret til arbeidsgiverne og arbeiderne.

«Hva de gjør ut av dem, er opp til bedriftene og de ansatte.»

Ap-regjeringen har foreslått det samme, og inkluderer i tillegg nye krav til fastlegene om å få flere sykmeldte raskere tilbake i arbeid.

– Sykefraværet starter ikke hos fastlegen, men fastlegen er viktig i arbeidet med å få ned sykefraværet, sa helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding tidlig i juni.

Samtidig gjør myndighetene det stadig vanskeligere for både helsearbeidere og pasienter å komme i kontakt med hverandre, siden klimaet om hundre år ser ut til å anses for å være viktigere enn liv og død i dag.

Krigen mot bilen rammer norske helse­arbeidere

Vanlige tyskere (og nordmenn) som jobber og betaler skatt, må øke sin innsats uten å oppleve bedring av sin privatøkonomi, for å hjelpe alle som ikke har evne eller vilje til å bidra, en velkjent trend som politikere i hele Vest-Europa følger.

Boligbygging

Mange år med masseinnvandring, kombinert med lav boligbygging, har skapt en vedvarende boligkrise i Tyskland og i store deler av Europa.

Bygging av flere billige boliger er blant endringene som skal få fart på vanlige folks økonomi før valget på ny nasjonalforsamling neste år, opplyser statsminister Friedrich Merz.

– Vi ønsker å få Tyskland tilbake på sporet, sa han da reformpakken ble lagt fram torsdag.

At EU til stadighet innfører nye kompliserte reguleringer og klimakrav, setter ned tempoet på boligbyggingen, mens prisene presses i været.

Likevel er det ingen europeiske politikere som ser ut til å velge de enkle og åpenbare løsningene for å redusere boligkrisen.

Hva med innvandringsstopp, stans av subsidierte boliger til utlendinger som allerede er i landet, samt en kraftig reduksjon i havet av reguleringer og ineffektive klimatiltak?

Hvorfor ikke en kraftig reduksjon av de offentlige utgiftene som ikke på noen måte tjener tysk industri eller arbeidstagere, noe katastrofen i den stolte tyske bilindustrien er et godt eksempel på. Den tyske arbeiderklassen og middelklassen, som fortsatt jobber og betaler skatt, rammes hardt.

Det enkle er ofte det beste, sier REMA 1000 i sine reklamer, med stor suksess. Få europeiske politikere tenker i slike baner, ser det ut til.

Dog skal Merz-regjeringen ha skryt for at de i det minste sier at de planlegger en lov som skal forsøke å redusere det massive byråkratiet.

«Vi avskaffer alle rapporteringsplikter til offentlige etater generelt. Hvis et departement ønsker å beholde rapporteringsplikter, må det begrunne dem på nytt og kjempe for å videreføre de gamle rapporteringskravene», sa Merz.

Prinsippet om omvendt bevisbyrde vil bli fulgt – bare rapporter som virkelig er nødvendige, vil være påkrevd i fremtiden.

Høyresiden i medvind

Regjeringspartiene CDU/CSU og SPD mister stadig oppslutning, og må være vitne til at Alternative für Deutschland (AfD) opplever stadig fremgang på meningsmålingene.

AfD nærmer seg 30 prosents oppslutning og ligger langt foran regjeringspartiene. Dette skremmer så å si samtlige av de andre tyske partiene, som konkurrerer seg imellom i jakten på de verste beskrivelsene av AfD.

Begreper som «ytre høyre» og «høyreekstreme» er ofte i bruk. Flere partier mener at Tysklands mest populære parti rett og slett skal forbys. Slik skal man sikre et «demokrati» som har null respekt for velgernes ønsker og meninger. Samtidig opplever AfD reelle trusler fra en radikal og voldsvillig venstreside.

NTB har flere ganger brukt begrepet «innvandrerfiendtlig» om AfD. Men man er ikke nødvendigvis innvandrerfiendtlig selv om man ønsker en redusert innvandring, og at kriminelle og illegale migranter skal sendes ut av landet.

Faktisk er det også mange innvandrere som støtter en slik politikk, særlig de veletablerte som er i jobb og i stand til å forsørge seg selv og familien.

Tysk politi frykter bråk ved helgens AfD-konferanse i Erfurt

I en Insa-måling fra juni fikk AfD støtte fra 29 prosent av velgerne. Unionspartiene endte på 21 prosent, og SPD var helt nede på 12 prosent. Selv om ulike målinger gir noe variasjon i resultatene, er trenden den samme over hele fjøla.

Det er voksende misnøye med jobben Merz gjør som forbundskansler.

Hele 77 prosent av de spurte sier at de er misfornøyde med innsatsen til forbundskansleren, en økning på 6 prosentpoeng fra april.

Bare 15 prosent mener at Merz gjør en god jobb, en tilbakegang på 4 prosentpoeng fra april.

Ber om folkets støtte

Merz ber om det tyske folkets støtte til den reformpakken som er blitt avtalt fra den svart-røde koalisjonen.

«Vi vet at dere, mine damer og herrer, innbyggerne i landet vårt, ønsker avgjørelser, og dere ønsker ikke konflikt. Og det er akkurat det vi har levert. Bli involvert, støtt oss i reformene som nå er nødvendige.»

Forbundskansleren sa at han allerede oppfatter en enorm vilje blant publikum «til å legge stagnasjonen bak seg og nå ta fatt på en ny begynnelse.»

I en tid med stor usikkerhet i møte med internasjonale spenninger og ny teknologi, forstår han en lengsel etter de gamle måtene.

«Men vi kan ikke gjemme oss i fortiden.»

Det går ikke an å snu tiden og returnere til fortiden. Men man kan nå langt ved å la seg inspirere av de periodene i fortiden hvor Tyskland var Europas lokomotiv – et velstående, velfungerende, trygt og beundret land.

Så kom Angela Merkel, som åpnet grensene og erklærte «Wir schaffen das».

Kjøp «Europas underlige død» her.