I flere europeiske land er begravelsespraksis blitt et tema efterat innvandrede muslimer i økende grad krever at deres døde ikke skal begraves ved siden av ikke-muslimer. Bakgrunnen er en islamsk forståelse av at ikke-muslimer er urene og mindreverdige, noe som følger dem inn i døden og evigheten.

Ifølge islamske lærde og fatwaer skal ikke en muslim gå inn i evigheten ved siden av en vantro («kuffar»). Derfor kan en muslim like lite begraves på en vantros gravplass som en vantro på en muslims gravplass. Dette er et absolutt, det gjelder også ektefeller og nære familiemedlemmer som ikke er muslimer. En kjent fatwa fra sheikh Mohamed Ali Ferkous slår fast at det er forbudt å blande avdøde på denne måten.

Døden fører til konflikter i det levende liv

I Danmark, Frankrike, Belgia og England har slike krav ført til konflikter i det levende liv. I det offisielt sekulære Frankrike som har hatt religiøst nøytrale gravplasser siden 1881, har myndighetene måttet opprette spesielle muslimske seksjoner for å imøtekomme muslimers ønske om adskillelse fra «skitne» hedninger.

I Lyon advarte imam Kamel Kabtane i 2020 om at tilstedeværelsen av avdøde vantro forhindret begravelse av muslimer. I Belgia ble en muslimsk families reaksjon voldsom da en kristen ble begravet ved siden av deres avdøde slektning.

Også i England understreker muslimske organisasjoner at muslimer skal ha egne gravplasser.

Det bor flere hundre tusen muslimer i Berlin. Behovet for gravplasser anslås pr. idag til rundt 2000 pr. år, hvilket er himmelhøyt i forhold til tilbudet. Dette legger et massivt press på kirkegårder som ikke er tilpasset muslimers behov. Kravet om evig gravfred kolliderer med praksisen for tidsbegrenset leie av gravsteder og plassbesparende kremering.

Det handler om å opprettholde en islamsk identitet som er segregert fra den nasjonale og kristne kulturen, selv i døden.

Heller ikke kan en muslim begraves ved siden av sin ektefelle om hun er kristen eller jødisk. Plassmangel har de siste årene forsterket problemene og medført at en rekke familier «i protest» sender sine avdøde tilbake til opprinnelseslandet.

Teologisk begrunnes dette med at døde muslimer på Dommens dag skal stå opp uten «forurensning» fra «skitne, uverdige» ikke-muslimer.

🚨 TERRIFYING – MUSLIM IN CHICAGO: "Islam did not come to co-exist. Islam is always superior. Nothing is above Islam."

"It didn't come to live with these other religions…Islam came to correct all of that. To remove oppression of all those religions. It is the only way to… pic.twitter.com/C23n53KJkL

— War Correspondent (@warDaniel47) April 29, 2026

I Norge forvaltes de fleste gravplasser av Den norske kirke, men kommunene har plikt til å tilby gravplass til alle tros- og livssynssamfunn. Muslimer har fått egne felt eller seksjoner på flere offentlige gravlunder, men vi har også gravlunder hvor kristne og muslimer ligger ved siden av hverandre. Om det er gjort efter boka, ligger muslimene med hodet vendt mot Mekka, og gravene kan aldri slettes; muslimer krever evig gravfred.

Innen lokalpolitikken er dette en krevende balansegang. Ved å gi efter for muslimenes krav, legitimerer myndighetene at muslimer har særrettigheter. Det åpner også for kostnadene ved større arealbehov og forsterker inntrykket av at den innfødte befolkningen må vike for fremmedkulturelle krav.

At selv institusjoner som gravplasser kreves delt efter religiøse skillelinjer, forteller at parallellsamfunnene forfølger oss inn i evigheten.

A Muslim preacher in the UK just claimed that Christianity is “Islamophobia” and that Muslims are offended by Christmas celebrations.

He openly suggested that the UK should ban Christmas because it’s “oppressive” to Muslims. Let that sink in. They don’t want to integrate. They… pic.twitter.com/CBotJfNw1b

— Yossi BenYakar (@YossiBenYakar) May 13, 2026

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.