Espen Teigen 
Fra 1. juli er det eget straffebud å rekruttere mindreårige til kriminalitet. Men Økokrim advarer om at politiet ikke får verktøyene som trengs for å straffeforfølge dem.
Norge har fått sin egen lov mot gjengenes barnesoldater.
Den nye paragrafen, § 200 i straffeloven, trådte i kraft onsdag. Den rammer den som involverer en mindreårig i straffbare handlinger med strafferamme på tre år eller mer – eller rekrutterer et barn til å begå slike handlinger.
Strafferammen er bot eller fengsel i inntil tre år. Grov overtredelse straffes med inntil seks år etter ny § 200 a, blant annet når barnet er under den kriminelle lavalderen på 15 år.
Straffebudet rammer også den som gir en mindreårig oppdrag om å begå vold, instruerer et barn til å levere våpen, eller tar med seg en mindreårig når en straffbar handling begås – for eksempel som ledd i opplæring.
– Det er et alvorlig og økende samfunnsproblem at kyniske kriminelle utnytter barn både over og under den kriminelle lavalderen til å begå straffbare handlinger. Det skal ikke lønne seg å gjemme seg bak mindreårige, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) i en pressemelding.
Bakteppet er velkjent fra Sverige. Der er unge mellom 15 og 20 år gruppen med størst økning blant mistenkte for sprengninger, ifølge Brottsförebyggande rådet.
Svensk politi beskriver et mønster der anstifterne sitter i utlandet og rekrutterer svært unge utførere digitalt – ofte fra småsteder helt uten gjengmiljøer. Norsk politi har dokumentert samme utvikling her hjemme: Rekrutteringen skjer på sosiale medier og via krypterte meldingskanaler.
Ekspertene sa nei
Det er her sakens paradoks begynner. Regjeringen satte selv ned et hurtigarbeidende utvalg ledet av tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) for å vurdere behovet for et eget straffebud. Konklusjonen var klar: Det finnes ikke noe tomrom i loven som den nye bestemmelsen fyller.
– Ekspertgruppen konkluderer på denne bakgrunnen med at det ikke foreligger tilstrekkelige grunner til å innføre et straffebud som særskilt rammer rekruttering av barn til kriminalitet, het det i utredningen.
Advokatforeningen sa det samme i høringsrunden: Medvirkningsansvaret i dagens straffelov fanger allerede opp rekrutteringstilfellene. Regjeringen vedtok loven, og vektla at å straffe bruken av mindreårige i gjengene, var viktigere.
Politiet: Får ikke verktøyene
Mer alvorlig er innvendingen fra Økokrim, som støttet loven – men pekte på et hull som kan gjøre den tannløs. Med en strafferamme på tre år får ikke politiet tilgang til kommunikasjonskontroll eller dataavlesning etter straffeprosessloven.
Det er nettopp disse metodene som trengs. Økokrims egen erfaring er at rekrutteringen skjer i krypterte kanaler, ofte styrt av bakmenn i utlandet. Det eneste reelle etterforskningsmiddelet er å hente ut kommunikasjonen mellom bakmannen og barnet.
– Skal man se for seg å lykkes med målrettede etterforskninger mot barnerekruttering, er det en vesentlig ulempe at disse metodene er utilgjengelige, skrev Økokrim i sin høringsuttalelse.
Med andre ord har Norge fått en paragraf som markerer at barnerekruttering er uakseptabelt. Men politiet som skal håndheve den, må etterforske krypterte rekrutteringskanaler uten tillatelse til å lese dem.
