Vi ser det gang på gang. Når det en gang innimellom dukker opp en politiker eller folkelig leder som våger å stå opp mot den globalistiske eliten, som i virkeligheten sitter med makten, blir de myrdet, utsatt for drapsforsøk eller utsatt for endeløs forfølgelse.
Lederen for det franske høyrepartiet Rassemblement National (RN), Marine Le Pen, er nettopp blitt dømt for å ha misbrukt EU-midler til innenrikspolitiske formål. Hun må nå gå med fotlenke og vil derfor få vanskeligheter med å stille til det kommende franske presidentvalget. Franske politikere er kjent for å være korrupte, men de pleier å slippe unna tiltale hvis de regnes som lojale støttespillere for regimet.
Le Pen-saken minner om den fem år lange rettssaken mot Morten Messerschmidt – en annen populistisk politiker den dype staten hater som pesten.
Også lederen av det nederlandske Frihetspartiet (PVV), Geert Wilders, har i årevis blitt dratt gjennom retts(u)vesenet, anklaget for rasistiske uttalelser. Som Wilders har påpekt, kan imamer si akkurat hva de vil, uten at det blir krummet et hår i deres skjegg.
Nå prøver de britiske makthaverne og mediene deres å knuse Nigel Farage, lederen for det nasjonalistiske partiet Reform UK, som ifølge gjentatte meningsmålinger ser ut til å vinne det neste parlamentsvalget.
Han er anklaget for ikke å ha opplyst om en gave på fem millioner pund som han fikk av en venn – før han ble medlem av Parlamentet. Gaven ble blant annet begrunnet med at Farage har vært nødt til å betale for sin egen beskyttelse. Den britiske staten har nemlig avvist å sørge for hans sikkerhet, selv om han har vært utsatt for flere fysiske angrep og drapstrusler.
Den engelske arbeiderklasselederen Tommy Robinson har flere ganger sittet i fengsel, blant annet på grunn av sine avsløringer av de pakistanske «grooming-gjengene» som antas å stå bak massevoldtekter og seksuell tortur av opp mot 250.000 sårbare hvite jenter.
I USA ble den innflytelsesrike ytringsfrihetsforkjemperen Charlie Kirk skutt til døde i fjor, og president Trump har som kjent vært utsatt for flere attentatforsøk – som til ergrelse for hans politiske motstandere har mislyktes.
Listen er lengre, men må jeg i all beskjedenhet minne om at også jeg har vært forsøkt myrdet på grunn av mine meninger. Det er ikke noen verdenssensasjon, men den betyr mye for meg.
Kommunistene har i det siste klart å fremstå som den humanistiske, nestekjærlige, omsorgsfulle og mangfoldige flokken. Dette er hva vi hører i mediene hver dag – og hva barna får vite på skolen.
Stakkars barn. Hva skal det bli av dem når Karl Marx’ tilhengere igjen åpenbarer sitt sanne, avskyelige ansikt?


