People gather at the monument to Stepan Bandera, founder of a rebel army that fought against the Soviet regime to mark the 117th anniversary of his birth in Lviv, Ukraine, Thursday, Jan. 1, 2026. (AP Photo/Mykola Tys) Det rød-svarte flagget er UPA-flagget som Bandera og hans milits brukte. For polakker er det et symbol på død. Minnesmerket over ham står allerede i Kyiv, og hans fødselsdag minnes.

Zelenskyj reagerte på striden med Polen om massakrene på polakker og jøder under annen verdenskrig med å varsle at hans regjering vil bygge et storstilt monument over Ukrainas helter, herunder Stepan Bandera. 11. juli er årsdagen for massakren på polakker, og gjenreisningen av den høyrenasjonalistiske militsen gjør plutselig historien levende igjen. Polen sier at de kan komme til å blokkere ukrainsk EU-medlemskap.

– Ingen skal få diktere hvilke helter vi hedrer, sa Zelenskyj da Polens president trakk tilbake tildeling av Polens høyeste utmerkelse, Hvite Ørn, til Zelenskyj. Da hadde tre polske presidenter returnert sine ukrainske medaljer.

Hvis Zelenskyj gjør alvor av planene om å reise et slikt monument, kan det får alvorlige følger for Ukrainas forhold til Polen.

Det begynte med at Zelenskyj kalte en spesialenhet for «Heltene fra UPA». Det var disse som myrdet polakker og jøder, bl.a. i Babij Jar, der 50.000 jøder ble massakrert. Når du begynner å rote i annen verdenskrigs forbrytelser og gjenreiser massemordere, ber du om trøbbel. Det skjedde da Kurt Waldheim ble generalsekretær for FN og det viste seg at han hadde en fortid som offiser i Wehrmacht på Balkan, der han blant annet deltok i transporten av jøder fra Thessaloniki. Waldheim ble sittende som generalsekretær ut perioden og ble senere president i Østerrike i perioden 1986–1992.

Det ville vært utenkelig i dag, da “nazi” inngår i woke-retorikken for et flerkulturelt samfunn.

Men mediene og politikerne har et problem: De er alliert med Zelenskyj og utkjemper hans krig. Men samtidig har Putins begrunnelse for invasjonen vært å fjerne nazistene i Kyiv. Zelenskyj scorer selvmål.

Men det som for alle er en PR-katastrofe, synes ikke å affisere Zelenskyj. Det er alarmerende at denne striden ikke allerede er bilagt, for den har potensial til å sprenge i stykker støtten til Ukraina.

NTB har en sak som er forbausende saklig og knusende.

Forholdet mellom Polen og Ukraina har på kort tid blitt spent, utløst av hendelser som ligger over 80 år tilbake i tid. Men feiden kan få følger for ukrainernes ønske om EU-medlemskap og Vestens våpenstøtte til landet.

11. juli er årsdag for Volhynia-massakrene, der rundt 100.000 polske sivile i det som i dag er det vestlige Ukraina, ble drept i 1943.

Massakrene ble begått av ukrainske nasjonalister i opprørshæren UPA, og mange av ofrene var eldre, kvinner og barn.

UPA var en del av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN), som i begynnelsen av andre verdenskrig samarbeidet med Nazi-Tyskland i håp om å få en selvstendig ukrainsk stat.

De ukrainske nasjonalistene opprettet blant annet bataljoner som under tysk kommando deltok aktivt i jødeutryddelsen.

Hitler ble rasende

Store deler av Vest-Ukraina ble annektert av Sovjetunionen i 1939, og da de tyske styrkene i juni 1941 rykket inn i området, proklamerte OUN en uavhengig ukrainsk stat.

Hitler ble rasende, og mange av OUNs ledere, blant dem Stepan Bandera, endte i tysk fangenskap.

Krigen på Østfronten gikk etter hvert dårlig for Tyskland, og OUN opprettet da UPA. Opprørshæren angrep først og fremst sovjetiske partisaner, militærenheter og forsyningslinjer, men også tyske styrker.

Etnisk rensing

Mellom 1943 og 1945 gjennomførte UPA også en systematisk etnisk rensing av den polske sivilbefolkningen i de to regionene Volhynia og Øst-Galicia, som i dag er en del av Vest-Ukraina.

Minst 100.000 sivile ble drept, ifølge enkelte anslag så mange som 130.000.

I tråd med bearbeidelses- og forsoningspolitikken etter annen verdenskrig ble massakrene brukt til forsoning.

Årsdagen for massakrene markeres 11. juli og har i mange år vært en anledning for dialog og forsoning mellom Ukraina og Polen.

De to landenes ledere har sammen hedret ofrene for UPAs massakrer, men også dem som ble drept i gjengjeldelsesaksjoner fra polske partisaner. I år blir det annerledes.

A Ukrainian nationalist carries a portrait of Stepan Bandera, founder of the Ukrainian rebel army that fought against the Soviet regime, during a rally in downtown Kiev, Ukraine, late Wednesday, Jan. 1, 2014. The rally was organized on the occasion of Bandera’s birth anniversary.(AP Photo/Efrem Lukatsky) Fra markeringen av Banderas fødselsdag 1. januar 2014. Bandera var et symbol i den ukrainske nasjonalismen under Maidan, men den gang var det venstreorienterte aviser som påpekte det. Kirken var med. Nå har Bandera fått en mer fremskutt rolle som man ikke lenger forsøker å skjule.

Men nå heiser Zelenskyj Bandera-fanen. Hva har skjedd?

Polen er uunnværlig som transittland til Ukraina. Likevel har regimet i Kyiv blitt så høye på seg selv at de våger å tråkke på polakkene.

Vennskapet mellom Polen og Ukraina nådde nye høyder da russiske styrker rykket inn i Ukraina i 2022.

Millioner av ukrainere flyktet over grensa til Polen, som også ble et svært viktig transittland for vestlig våpenhjelp til det ukrainske forsvaret.

Forholdet mellom de to nabolandene surnet imidlertid, og mange polakker klager over at de ukrainske flyktningene har presset husleieprisene i været. Polske kornbønder klager også over at Ukraina får eksportere tollfritt til EU.

Men konflikten avdekker hvordan mediene har endret retorikken sin.

I en NTB-artikkel av Kristian Skårdalsmo fra 2014, da Maidan-revolusjonen pågikk, kommer det frem at høyrenasjonalistene allerede den gang var en drivende kraft som mange fryktet, men ikke turde ta avstand fra.

Oppslutningen rundt nasjonalistiske krefter skyldes blant annet Ukrainas historie. Den daværende Sovjet-republikken Ukraina led voldsomt under det sovjetiske kommuniststyret i mellomkrigstiden og ble utsatt for tvangskollektivisering og hungersnød.

Det førte til at mange ukrainere, særlig vest i landet, gikk til kamp mot så vel russiske som polske og tyske styrker under annen verdenskrig. Enkelte ganger kjempet ukrainske nasjonalister også sammen med tyske nazi-styrker. En av lederne i det nasjonalistene ser på som en uavhengighetskamp på 1930- og 1940-tallet, var Stepan Bandera fra gruppen UPA.

Høyreekstremister hyller fortsatt Bandera som en helt, blant annet ved å vifte med rød-svarte Bandera-flagg på Uavhengighetsplassen i Kyiv.

– Bandera og andre radikale nasjonalister fra 1930- og 1940-tallet er problematiske helter. De er ikke er særlig godt egnet til å forene alle ukrainere rundt seg, sier Serhij Jekeltsjyk fra Victoria-universitetet i British Columbia til AFP.

Han understreker samtidig at bruken av UPA-symboler i dag i større grad er et potent symbol på protest mot Janukovitsj-styret og Russland enn en hyllest til omstridte nasjonalistledere. (©NTB)

Det er vanskelig å fri seg fra den slutning at Pravij Sektor og høyrenasjonalistene fra 2014 nå sitter med makten i Kyiv når de ønsker å reise statuer over Bandera og oppkaller spesialenheter etter ham.

Allerede president Janukovitsj tildelte Bandera en medalje i 2010. Da demonstrerte “bestemødrene” i Moskva.

Participants in a protest against former Ukrainian President Viktor Yushchenko’s move to award Stepan Bandera with the highest state medal gather in downtown Moscow on Friday, Feb. 26, 2010. They hold Bandera’s portraits with “Fascist” written over them. Bandera was a leader of Ukraine’s nationalist movement, which included an insurgent army that sided with Nazi Germany during part of World War II. (AP Photo/Mikhail Metzel)

NTB forsøker å redde narrativet ved å kalle president Nawrocki og Lov og Rettferdighetspartiet i Polen for “høyrepopulistisk”. Dermed er deres holdninger og meninger devaluerte. De er suspekte, og alt de gjør, er preget av det; de forsøker å bruke historien til sin fordel.

Nawrocki og det høyrenasjonalistiske polske partiet Lov og rettferdighet (PiS) har gjort sitt beste for å fyre opp under misnøyen og håper med det å stjele velgere fra statsminister Donald Tusk og Borgerplattformen fram mot neste års parlamentsvalg.

– Det er lett å se hva Nawrocki prøver på; han forsøker på alle måter å gjøre livet vanskelig for Tusk, sa en regjeringskilde til Reuters i forrige måned.

Observer utviklingen i medienes fremstilling: Det de kalte høyrenasjonalister i 2014, er nå overført på presidenten og konservative PiS i 2026. Begrepet har gått fra å være beskrivende i 2014 til å bli et brennemerke i 2026 mot alle som motsetter seg dagens regime, enten det er i Oslo, København, Berlin, Paris eller Kyiv.

Zelenskyjs oppførsel er derfor en trussel også mot hans støttespillere. Hvordan kan de støtte ham hvis han hyller en banditt og massemorder?

Det kan hende velgerne oppdager at de er blitt lurt opp i stry. De kalles også høyrenasjonalister hvis de våger å tenke på å beskytte sitt land.

Men de har da ingenting til felles med massemorderen Bandera? Dét er det Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre og Mette Frederiksen som indirekte har. Vi har ikke hørt noen kritikk hverken fra dem eller Ursula von der Leyen mot Zelenskyj.

Men bokstavelig talt å grave opp fortiden og revidere den slik Zelenskyj gjør, er et sjansespill.

For Ukraina kan striden få alvorlige følger, advarer flere.

– Polens støtte til Ukrainas EU-medlemskap, militærbistanden og til og med det økonomiske samarbeidet kan stå på spill, sier Polens tidligere ambassadør i Ukraina, Bartosz Cichocki, til The Economist.

Polens visestatsminister Władysław Kosiniak-Kamysz bekreftet nylig i et intervju med kringkasteren Polsat at landet kan komme til å sette ned foten for ukrainsk EU-medlemskap.

– Zelenskyj sier at ingen kan fortelle dem hvem de skal hedre, men det er heller ingen som kan fortelle oss hvordan vi skal stemme når det gjelder hvem som får bli EU-medlem, sa han i intervjuet.

Polen er splittet mellom en konservativ blokk og en EU-vennlig som er fiendtlig til Trump og vil ha krig med Russland. For dem er konflikten uvelkommen.

Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski og hans ukrainske motpart Andrij Sybiha har forsøkt å dempe spenningen.

Tidligere i måneden møttes de i Warszawa, der de ifølge polsk UD ble enige om å trappe ned konflikten og ‚«utvikle verktøy for historisk dialog».

Gode bilaterale intensjoner forutsetter imidlertid også «gjensidighet» fra Ukrainas side, understreket Tusk. (NTB)

De som forsøker å gjenreise nazi-kollaboratører, kommer sjelden heldig fra det.

Mange polakker ser på den ukrainske opprørshæren som nazikollaboratører og har anklaget Zelenskyj for å hylle et folkemord.

Nå vil Polens statsminister Donald Tusk bygge en minnevegg for ofrene for UPAs brutale drapsbølge, som også han omtaler som et folkemord.

– En minnevegg vil bli reist i Warszawa med en evig flamme og navnene på alle ofre som er funnet og identifisert, skriver han i et innlegg i sosiale medier på minnedagen 11. juli.

 

 

Zelenskyj hedrer enhet som drepte 100.000 polakker under krigen, diplomatisk krise

https://www.document.no/2026/07/01/polens-visestatsminister-ukraina-blir-ikke-eu-medlem-hvis-de-hedrer-bandera/

Stepan Bandera – nasjonalhelt eller blodtørstig morder?