Labour har eksistert som politisk parti i 126 år. Men de har aldri funnet en kvinne til lederposisjonen i partiet.

Hvorfor er det slik? spør Michael Deacon i The Telegraph. Deacon tror han har funnet svaret.

Skylder jeg Labour en unnskyldning? Jeg er redd for at jeg sannsynligvis gjør det. Nærmere bestemt for alle gangene jeg har gjort narr av det faktum at partiet, i sin 126 år lange historie, aldri har hatt en kvinnelig leder.

Er det ikke merkelig, har jeg ofte spurt, at partiet som belærer resten av oss om likestilling, alltid sørger for at deres egen sjef er en mann? Og sågar en hvit, heteronormativ, ciskjønnet-mann?

Deacon har funnet svaret, og det handler ikke om sexisme eller hykleri. Problemet er rett og slett at kvinner i Labour mangler politisk talent. Derfor har partiet aldri funnet en kvinne som er god nok til å bli partileder.

Med tanke på at Labour i moderne tid har vært ledet av folk som Sir Keir Starmer, Ed Miliband, Jeremy Corbyn og Neil Kinnock, burde det vel være mulig å finne et bedre alternativ blant kvinnene? Da kommer det neste spørsmålet kjapt: Hvem bør bli Labours første kvinnelige leder?

Svaret ser ut til å være: Ingen.

Nesten tre uker etter at Sir Keir kunngjorde sin avgang, har ikke en eneste kvinne i Labour meldt seg som hans etterfølger. Hvorfor? Har de ekle, sexistiske mennene i Labour gjemt bort søknadsskjemaene?

Selv om sexisme ikke kan utelukkes, tror Deacon det finnes enklere forklaringer. Ingen av de 186 kvinnelige parlamentarikerne som representerer Labour, ville ha det minste fnugg av en sjanse til å slå Andy Burnham.

De mest åpenbare alternativene har gigantiske riper i lakken og er svært upopulære blant britene, inkludert Labour-velgere.

Rachel Reeves er historiens mest upopulære britiske finansminister. Angela Rayner ble tvunget til å trekke seg som visestatsminister på grunn av skattejuks, nokså upassende for en som kaller seg sosialist. Bridget Phillipson hevdet denne uken at skattebetalerne bør finansiere gratis barnepass for arbeidsledige foreldre. Men hvorfor kan ikke foreldre som ikke må på jobb, passe barna sine selv?

Lucy Powell beskrev omtaler av skandalen om voldtektsgjengene som en «hundefløyte». Bak hundefløyten fant man flere hundre tusen voldtektsofre. Lisa Nandy har sagt at mannlige kriminelle bør plasseres i kvinnefengsler hvis de later som de er kvinner. I så fall ville det være fritt frem for seksuelle overgrep mot kvinnelige fanger. Dawn Butler har hevdet at babyer blir født uten biologisk kjønn.

Tory-leder Kemi Badenoch har sin egen forklaring: Labour stiller for få krav til sine kvinnelige politikere, som ødelegges av for beskjedne forventninger.

«Hver eneste kvinne som er parlamentsmedlem for De konservative, har måttet kjempe for å komme dit hun er i dag. Vi har hverken kvoter eller kandidatlister utelukkende bestående av kvinner. Vi er laget av hardere stoff», skrev hun i forrige måned.

Dette er en annen tone enn det som ble fremmet av Lucy Powell, Sir Keirs nestleder. Hun antydet nylig at Labour aldri har hatt en kvinnelig leder på grunn av «den politiske diskursen i dette landet».

Det er med andre ord ikke Labour-kvinnenes egen skyld; det er alle andre som må anklages.

Kjøp boken på Document Forlag