Italias regjering leder for tiden et opprør internt i EU mot regler for neste budsjett­periode som skal forhindre unionens medlemsland fra å bruke EU-midler på en måte som «skader miljøet».

Det avslørte tre anonyme EU-diplomater som skal ha kjennskap til saken, overfor Politico i uken som gikk.

Bakteppet for opprøret er EU-kommisjonens forslag til unionens budsjett for tidsrommet 2028–2034, som vil bli på rundt 2000 milliarder euro. Forslaget innebærer at medlemsstatene må bruke EU-midlene på en måte som ikke strider mot det såkalte Do No Significant Harm-prinsippet (DNSH), som i praksis handler om klimapolitiske føringer.

Kritikerne er bekymret for at disse nye retningslinjene i praksis vil utelukke tungindustri og store infrastrukturprosjekter fra EU-midler på grunn av miljøhensyn – noe som potensielt kan føre til tap av arbeidsplasser og avindustrialisering.

Roma har advart om at Brussels miljøkriterier vil utelukke hele bransjer fra EU-midler.

Giorgia Meloni har lenge advart om at EUs klimaagenda svekker Europas konkurranseevne, som for henne er ensbetydende med «significant harm», og gjentok nylig advarselen.

«I en verden der USA og Kina mobiliserer milliarder på milliarder for å styrke sin egen industri og konkurranseevne, kan ikke Europa … bli et hinder for sin egen industri og konkurranseevne», sa Italias statsminister Giorgia Meloni til nasjonalforsamlingen i juni.

Meloni vil bekjempe klima­politikk som svekker Europas konkurranse­evne.

Brussel gjør klimapolitiske unntak for datasentre og krigføring utenfor unionen, men ikke for unionens egen industri:

I et sett med retningslinjer som ble godkjent mandag som et supplement til budsjettforslaget, unntok Kommisjonen utgifter til forsvar, sikkerhet og kriser – inkludert støtte til regioner som grenser til Russland – fra DNSH-prinsippet for å berolige nasjonale hovedsteder, som først hadde foreslått unntakene.

I utkastet til retningslinjer, som Politico har fått innsyn i, foreslo Kommisjonen også unntak for prosjekter som anses å være av «overordnet offentlig interesse», noe som potensielt kan åpne døren for at datasentre eller kritiske råvarer kan dra nytte av gunstig behandling.

Men Italias regjering vil bestrebe seg på å gjøre hele DNSH-prinsippet dødt og maktesløst når EU-budsjettet skal behandles til høsten.

Kommisjonen innførte «Do No Significant Harm»-prinsippet i 2020, på høydepunktet av sin Green Deal-agenda, for å kanalisere mer penger mot sine klimamål.

Det underliggende målet er å hindre at EU-midler skader blokkens seks miljømål, blant annet utfasing av fossile brensler og gjenoppretting av naturen.

Italia er ikke alene i kampen mot klimapolitikk som ødelegger konkurranseevnen, og de allierte begrenser seg ikke til sentraleuropeiske land. Både deler av næringslivet og Det europeiske folkepartiet (EPP) – gruppen av gamle, nominelt konservative partier i Europa som er den største i EU-parlamentet – er kritiske til DNSH-prinsippet, skriver Politico, som kan opplyse om at Danmark og Finland presser i motsatt retning av Italia.

«Vi har ikke råd til å bruke EU-budsjettet til å ødelegge planeten vår, og derfor er sterke sikkerhetstiltak et must», sier Rasmus Nordqvist, et medlem av Europaparlamentet som leder budsjettforhandlingene for De Grønne, til Politico.

DNSH-prinsippet anses som et ledd i EUs ambisjoner om å redusere unionens nettoutslipp av klimagasser til null innen 2050, som informerte personer anser som lite realistiske.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!