Espen Teigen 
Selv om gutten ble født og er i det homofile parets omsorg, saksøker de surrogatmoren fordi han ble født med hareskår (ganespalte) for hele 4,4 millioner kroner.
Bakgrunnen er en ultralyd sommeren 2024. I 22. svangerskapsuke fant legene tegn til hareskår, mulig ganespalte og en mulig mindre hjertefeil. Paret sendte surrogatmoren et formelt brev og krevde at svangerskapet ble avbrutt.
– Ettersom medisinske tester indikerer at fosteret har, eller sannsynligvis vil ha, en genetisk, kromosomal eller annen abnormitet eller defekt, og i tråd med artikkel 8.5 (a) i surrogatavtalen … ønsker vi å informere om vårt ønske om at svangerskapet avsluttes, het det i brevet.
– Selv om det er svært vanskelig, er beslutningen fri og informert. (en vanlig juridisk formulering, journ.anm.)
Surrogatmoren, en alenemor bosatt i Muskoka-regionen i Ontario, nektet. Hun krevde flere undersøkelser og sa at hun bare ville vurdere abort dersom barnet ikke hadde noen realistisk sjanse til å overleve. Spesialister ved Mount Sinai-sykehuset i Toronto konkluderte senere med at barnet ellers var friskt, og at hareskåret – som kan rettes ved hjelp av kirurgi – var det eneste vesentlige funnet.
Paret godtok vurderingen og lot svangerskapet fortsette. Gutten ble født, er i dag rundt to år gammel og bor hos paret.
Så saksøkte de kvinnen som bar ham frem.
Saksøker ikke for abortnekt – på papiret
Søksmålet ble levert til Ontario Superior Court i mai i år. I stevningen anfører paret at surrogatmoren ikke holdt dem informert om barnets helse, at hun satte barnet i fare, brøt konfidensialiteten og påførte dem alvorlig psykisk belastning. Den ene faren skal ha vært ute av stand til å jobbe fra 2. juli 2024 – den dagen hun sa at hun ikke ville ta abort – til september 2025.
Selve stevningen nevner ikke abortkravet. Men både surrogatmoren og byrået som formidlet avtalen sier at forholdet fikk en knekk i det øyeblikket hun sa nei.
– Det var da alt forandret seg … de ville ha en abort, sier Sally Rhoads-Heinrich, som eier byrået Surrogacy in Canada Online.
– Det jeg synes er vanskeligst i denne saken, er at de saksøker kvinnen som brakte sønnen deres til dem. Hvordan kommer sønnen deres til å føle seg den dagen han får vite dét?
Bar barnet frem
Barnet ble unnfanget ved prøverørsbefruktning, med donoregg og med sæd fra begge de to fedrene. Surrogatmoren forteller at hun hadde et godt forhold til paret helt til abortbrevet kom.
Etter fødselen forsøkte hun å få dekket rundt 10.000 dollar i utgifter knyttet til svangerskapet – tapt arbeidsinntekt, tapt pensjonsopptjening og transport. Hun tok saken til forliksrådet, men fikk beskjed om at avtalen krevde voldgift. Kort etter kom parets søksmål på 600.000 dollar.
– Du vet jeg er alenemor, du vet jeg har en datter, og du saksøker meg i praksis for huset mitt. Det virker helt jævlig, det er bare forferdelig, sier hun.
– Jeg føler meg brukt … De fikk ikke det perfekte barnet de ville ha, og så kastet de meg.
Et barn med reklamasjonsrett
Et barn ble bestilt, unnfanget og ønsket velkommen så lenge det var friskt. Idet en defekt ble mistenkt, ble den kontraktsfestede forventningen at det skulle fjernes. Da det likevel ble født, gikk paret til sak mot kvinnen som nektet å avslutte svangerskapet.
I Canada er kommersiell surrogati forbudt; surrogatmødre kan bare få dekket dokumenterte utgifter. Landets offentlige helsevesen dekker de medisinske kostnadene, og etterspørselen er enorm. Rhoads-Heinrich anslår at rundt 100 familier leter etter surrogatmor for hver kanadiske kvinne som er villig til å bære frem et barn.
– Hele verden kommer til Canada, sier hun.
Mer enn 50 land forbyr surrogati i en eller annen form. Italia utvidet i 2024 sitt forbud til å gjelde som «universell forbrytelse» også for borgere som reiser utenlands for å benytte surrogati. I forrige måned lanserte flere land, anført av Italia og Chile, en politisk erklæring med krav om et internasjonalt moratorium mot praksisen, som de mener utnytter kvinner og barn.
Paret har ikke ønsket å kommentere saken. Gutten er fortsatt i deres omsorg.
