Erling Marthinsen 
Tysk bilindustri, en av nasjonens stoltheter, beveger seg raskt og stødig mot undergangen. Det verste utfallet for de ansatte vil være om det planlagte forbudet mot forbrenningsmotorer opprettholdes.
Document har skrevet masse om utviklingen av bilindustrien og industrien generelt i Tyskland. Men det er ikke bare den tyske bilindustrien som taper arbeidsplasser, flytter bilfabrikker utenlands og ser overskuddene synke betydelig.
Fraunhofer-instituttet for industrielle ingeniørfag forventer omfattende tap av arbeidsplasser i den europeiske bilindustrien. Det fremstår usannsynlig at selv et EU-kompromiss vil redde bransjen, skriver Die Welt.
Forskerne frykter at bilsektoren står overfor et massivt tap av arbeidsplasser. Opptil 726.000 produksjonsjobber kan gå tapt innen 2040, ifølge deres analyser.
Så store tap vil selvsagt ha enormt negative konsekvenser også for annet lokalt næringsliv, leverandører, bilselgere og mange andre. Kommuner vil slite voldsomt på grunn av store tap av skatteinntekter samtidig med at masseinnvandringen fortsetter.
Kombinasjonen av tapte arbeidsplasser og skatteinntekter, i tillegg til en fortsatt masseinnvandring som kun fører til kostnader som hverken lokale eller sentrale myndigheter har råd til, er i ferd med å kvele økonomien i store deler av Europa. Dette forsterkes med hver fabrikk som flytter ut, hver bedrift som legges ned, og med hver innvandrer som ankommer og er avhengig av sosiale overføringer fra myndighetene (skattebetalerne).
«Alle scenarier viser en betydelig nedgang i verdiskaping i Europa innen 2035. Uten handling risikerer Europa å bli permanent avhengig av tredjeland for nøkkelteknologier», konkluderer studien.
Det kan bli verre
En negativ økonomisk utvikling har historisk en tendens til å forsterke seg, særlig hvis politisk ledelse ikke viser tegn til å gjøre noe med grunnproblemene.
Bilbransjen selv har lenge murret om forbudet mot fossildrevne biler fra 2035. I tillegg kommer de skyhøye kostnadene man blir påført ved å drive i Europa – blant annet på grunn av klimaavgifter som både USA, Kina og de aller fleste land utenfor Europa slipper unna.
Lønnsnivået i Europa er høyere enn hos konkurrentene, men bilmarkedet er globalt. Dette skaper en skjevhet i konkurransen, hvis da ikke europeiske arbeidere er så mye mer effektive og produktive enn de andre at vi overvinner dette problemet.
Slik har det saktens vært i deler av historien, men er det slik i dag? I så fall: Får vi beholde dette konkurransefortrinnet de neste ti, tyve, femti årene, med en helt ny befolkning?
Kinesiske myndigheter subsidierer sin konkurranseutsatte industri, blant annet alle disse nye elbilene, som tar store markedsandeler fra europeiske bilprodusenter.
Samtidig subsidierer europeiske myndigheter ulønnsom industri som absolutt ikke har konkurranse utenfra. Her kan vi kort nevne havvind, karbonfangst og -lagring og andre sektorer kun europeiske politikere har tro på.
Norske politikere som aldri har hatt en vanlig jobb – og en del av dem har hverken utdannelse eller kunnskap – er sterkt preget av å «redde verden», på flere måter. Å ta vare på sin egen befolkning interesserer dem ikke, later det til.
Dette utnyttes av en armé av rentseekers: personer eller bedrifter som øker sin formue ved å manipulere det politiske eller økonomiske miljøet, snarere enn ved å skape nye verdier som både de og storsamfunnet tjener på.
I dag kan rentseekers fort havne ved kongens bord. Et godt norsk eksempel er møbelprodusent og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Vestres møbelfabrikk sliter, trass i mye penger fra regjeringen
Det er derfor ikke utenkelig at det vil forsvinne én million arbeidsplasser eller mer i europeisk bilindustri, og da har man ikke tatt hensyn til effekten hos alle leverandørene og bedriftene som lever av de ansattes forbruk.
Alternative jobber er det vanskelig å se snurten av. Mens en bilfabrikk, inntil robotene tar helt over, kan ha over tusen arbeidere, kan et datasenter eller en batterifabrikk klare seg med tre–fire mennesker. Siden eierne i stor grad er utenfra, er det heller ingen skatteinntekter å hente.
Likevel virker det som om europeiske politikere gjør alt de kan for å legge ned bilfabrikker og erstatte dem med datasentre. Slik fjernes europeeres mulighet til å forsørge seg selv og familien, mens de samtidig sørger for at energiprisen skyter i været, noe som påvirker alle andre kostnader også.
Så skal vi ynkelige europeere finansiere millioner av immigranter som plager ungene våre, bare for å gni det inn. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan skje uten at det ligger en ondsinnet plan bak.
Kanskje forklaringen er at bilen ble oppfattet som en gave for frihet? Folk kunne dra hvor de ville, når som helst, i full frihet. Man trengte bare nok penger til å fylle tanken.
Vår såkalte elite foretrekker at vi forflytter oss mellom våre fuglekasser, fra en 15-minuttersby til en annen, uten frihet, men med veldig klimavennlig elektrisk transport som går fra start til mål i strake linjer.
EU-kommisjonen later som de tar problemene på alvor. Men hvis man ser på detaljene i de tiltakene som foreslås, virker det som om de forsøker å slukke en skogbrann ved å vanne en potteplante mens man setter fyr på juletreet.
Kompromisset som ble presentert som en del av EUs bilpakke i desember 2025, foreslo en 90 prosent reduksjon i CO₂-utslipp i stedet for et strengt forbud mot forbrenningsmotorer fra 2035 og utover.
Den tyske unionsregjeringens miljøminister Carsten Schneider (SPD) uttrykte seg den gang positivt om EU-kommisjonens forslag. Dette til tross for at han frykter klimaendringer og drømmer om en fremtid som er elektrisk.
«Fremtiden for mobilitet er elektrisk. Elbiler er teknisk overlegne, forbedres stadig og blir rimeligere. Om ti år vil nesten alle nye biler i Europa være elektriske.
De ekstra CO₂-utslippene som følge av den økte fleksibiliteten må oppveies andre steder.»
Hans forslag var at produsentene kunne kompensere for utslipp gjennom «grønt stål» eller «fornybart» drivstoff. Dette vil føre til en kraftig økning i etterspørselen etter europeisk, klimavennlig stål, mente Schneider. Dream on, tenker jeg.
Die Grünen (De Grønne) var selvsagt skeptiske.
«Bilpakken er en stor feil, både fra et økonomisk og fra et klimapolitisk perspektiv. Ved å effektivt forlate 2035-målet, ødelegges planleggingssikkerheten, investeringene devalueres, og Europas klimamål skyves ytterligere ut i det fjerne», sa Katharina Dröge, parlamentarisk leder for De Grønne.
Fraunhofer-instituttet ser ingen forskjell mellom de ulike scenariene for arbeidsmarkedet. Arbeidsplassene forsvinner, uansett om man satser på batteribiler, hydrogendrivstoff eller grønt stål.
Så hva gjør «nerdete» tyskere med utdannelse i feltet, som innehar både realfaglig kunnskap og solid forståelse for de tekniske og økonomiske utfordringene i en slik situasjon?
Man kan nesten se for seg en del av de tyske ingeniørene rive seg i håret.
