Da Jesus talte om de siste tider, sa han: «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste» (Matteus 24, 12).

Disse ordene ble uttalt for nesten 2000 år siden, men mange vil mene at de beskriver vår tid med foruroligende presisjon. Overalt ser vi tegn på moralsk forfall, økende utrygghet, kriminalitet og en voksende splittelse i samfunnet. Respekt for autoriteter, tradisjoner og kristne verdier svekkes, mens relativisme og selv­sentrering vinner frem.

Europa er bygget på et kristent fundament. Våre frihets­rettig­het­er, vårt menneske­syn og våre demo­kratiske tradisjoner har ikke oppstått tilfeldig, men har vokst ut av en kultur preget av kristen­dommen gjennom århundrer. Likevel synes mange politiske ledere å skamme seg over denne arven.

Samtidig har Europa gjennom flere tiår opplevd en omfattende innvandring fra områder med helt andre kulturelle og religiøse tradisjoner. Mange har kommet med et oppriktig ønske om å skape seg et bedre liv, og de fortjener respekt som mennesker skapt i Guds bilde. Men det er også en realitet at store integrerings­utfordringer flere steder har skapt parallell­samfunn, sosiale spenninger og konflikter som politikere altfor lenge har vært tilbake­holdne med å snakke åpent om.

Som kristne er vi kalt til både neste­kjærlig­het og sannhet. Neste­kjærlig­het betyr ikke at vi skal lukke øynene for problemer. Kjærlighet uten sannhet blir naivitet. Sannhet uten kjærlighet blir hardhet. Bibelen kaller oss til begge deler. Det er derfor ikke ukjærlig å spørre om Europas ledere har ført en ansvarlig politikk. Det er ikke ukjærlig å forsvare landets lover, kultur og sammen­hengs­kraft. Tvert imot er det et ansvar overfor kommende generasjoner.

Mange politikere har gjennom årene avvist eller bagatell­isert bekymringer fra vanlige borgere. Men virkelig­heten kan ikke stemmes bort. Når mennesker opplever økende utrygghet og ser at lokal­samfunn­ene deres endrer seg raskt, er det naturlig at de stiller spørsmål. Disse spørsmålene fortjener svar – ikke fordømmelse.

Jesu profetier handler ikke bare om å forutsi fremtiden. De er også en oppfordring til åndelig årvåkenhet. Når lovløsheten øker og kjærligheten blir kald, er ikke løsningen frykt eller hat. Løsningen er en tilbake­vending til de verdiene som bygde vår sivilisasjon: ansvar, sannhet, rett­ferdig­het, barm­hjertig­het og troen på Gud.

Kanskje den største krisen i Europa ikke er økonomisk eller politisk. Kanskje er den åndelig. For når et folk glemmer sine røtter, mister det også retningen. Derfor er tiden kommet for ærlig selv­ransakelse – både blant politikere, kirker og borgere. Ikke for å peke fingre, men for å gjen­oppdage det fundamentet som en gang gjorde Europa sterkt.