Kampen for å rekruttere soldater i Ukraina blir voldelig. Dette melder BBC.

Vasyl Krupych vet hva det vil si å kjempe for Ukraina.

Han beskriver skremmende scener fra kampene i den østlige Donbas-regionen, der han – noen ganger i bønn, andre ganger i gråt – som maskingeværskytter på en eller annen måte overlevde angrepet fra russiske tropper.

Men i desember i fjor, da han tjenestegjorde i de bakre linjer, ble Krupych angrepet av sine egne landsmenn mens han var ute på jakt etter vernepliktige som unndro seg tjeneste.

Han forteller at to menn ignorerte kravet om å vise frem dokumentene sine og stakk av. Da patruljen hans satte etter dem, ble Krupych hardt mishandlet med et brekkjern. Etterpå tilbrakte han seks uker på sykehus.

«Han brekket et ribbein på meg, og jeg lå der og klarte ikke å puste», fortalte veteranen i et nylig intervju. «Hva kjempet vi for, hvis soldater nå kan bli banket opp?»

Ukrainas militære ombudskvinne sier at slike angrep nå er «vanlige» og «et stort problem», mens landet sliter med å mobilisere menn til å kjempe i det femte, utmattende året av Russlands invasjon.

Det er ikke et tema folk her bryr seg om å diskutere mye, av frykt for å gi næring til russisk propaganda.

Men den siste rapporten fra det nasjonale politiet viser at det hittil er registrert mer enn 600 overfall på rekrutteringsoffiserer, og den advarer om at aggresjonen er blitt «stadig mer truende».

Den første store alarmen kom i april, da flere rekrutterere ble knivstukket, hvorav én døde. Tidligere denne måneden, i Lviv, omringet rundt 200 demonstranter offiserer som forsøkte å pågripe en mistenkt vernepliktig, og de knuste og veltet bilen deres.

Opptøyene havnet på medienes forsider da president Volodymyr Zelenskyj fordømte vold mot tjenestegjørende soldater.

Hans kontroversielle beslutning siden da, om å avskjedige forsvarsminister Mykhailo Fedorov – på grunn av uenighet om personlighet og visjon med Ukrainas øverstkommanderende –, betyr at forsøkene på å løse vernepliktskrisen vil gå i stå.

Men sinnet som nettopp eksploderte i Lviv, tyder på at behovet er presserende.

Årsakene ser ut til å variere fra ren frykt for å tjenestegjøre i frontlinjen – nå kjenner alle noen som har blitt skadet eller drept – til en motvilje mot å melde seg til en krig man ikke ser noen snarlig slutt på.

Den eneste bølgen av entusiasme siden den første strømmen mot fronten, var i slutten av 2023, da Ukraina satte i gang en motoffensiv for å gjenerobre territorium i sørøst. Det varte ikke lenge.

Det var da fasen med «brutal mobilisering» begynte, ifølge opposisjonsparlamentarikeren Oleksandr Honcharenko.

Han legger skylden for motreaksjonen på dette.

«Disse offiserene jakter på folk på gatene og bruker noen ganger ganske voldelige metoder», sier parlamentarikeren.

«Vold avler vold. Det er et enormt problem, og det kommer til å bli verre».

Militæranalytiker Ivan Stupak er enig.

«Vi begynte å lide under mangel på mannskaper på slagmarken, stadige tap», minnes han. «Ukrainas øverste kommando måtte erstatte disse tapene, så de satte i gang bussifiseringen», som er betegnelsen ukrainerne bruker på mobile patruljer som ender med at menn blir samlet inn med busser og sendt av gårde for å tjenestegjøre.

«Når de trenger 5000 ekstra mannskaper, begynner de å hente dem inn – og hvis folk nekter, ender det i slåsskamper på gata».

Så for hver historie om en vernepliktsoffiser som blir angrepet, finnes det beretninger om vold utøvd av rekruttererne selv.

Ukrainas menneskerettighetskommissær registrerte mer enn 6000 slike klager i fjor – dobbelt så mange som i 2024. Disse omfatter påstander om mishandling og ulovlig frihetsberøvelse, samt dårlige forhold ved rekrutteringssentrene.

Kyrylo Ogdansky blir fortsatt opprørt når han snakker om det som skjedde med ham i Dnipro i november i fjor.

Universitetsprofessoren, som er fritatt fra verneplikt, ble stoppet på gaten av en mann i sivile klær som ønsket å sjekke hans innkallingsstatus.

Det finnes regler for slike patruljer, blant annet at politibetjenter må være til stede, så Ogdansky protesterte.

Da ble han overfalt.

«En av dem slo telefonen ut av hånden min, og to dyttet meg inn i bussen bakfra. Da jeg spurte hva som kom til å skje, begynte en av dem å slå meg i hodet. Han slo meg flere ganger i nesen», forteller Ogdansky.

Han husker trusselen om å bli sendt rett til frontlinjen. «Han sa: ‘Jeg kan ringe kommandanten, og da blir du sendt til Pokrovsk’».

I stedet tilbrakte professoren to uker på sykehus med mistanke om nakkeskade og store lilla-svarte blåmerker under øynene.

Det er tydelig at Vasyl Krupych opplevde grusomheter i krigen.

Han meldte seg frivillig helt fra starten og har overlevd noen av de grusomste slagene.

Krupych er stolt av sin tjeneste – en tatovering på nakken lyder «Ære være de ukrainske væpnede styrkene». Men han plages av mareritt.

Da kjøretøyet hans ble truffet av en FPV-drone, ble han alvorlig skadet, men klarte å dra en venn i sikkerhet. Han så to andre brenne i hjel.

«Vi gjør vår plikt. Vi kjempet, vi forsvarte vårt folk – og nå angriper de oss».

Hva tror han kan motivere folk til å tjenestegjøre, i stedet for å tvinge dem? Han nevner lønnsøkning. Men så trekker han på skuldrene.

«Det kan ikke gjøres annerledes, det går ikke. Våre gutter må erstattes. Men ingen melder seg frivillig», sier han til BBC. «Alle er redd for å dø».

I løpet av sine seks måneder som forsvarsminister begynte Mykhailo Fedorov å innføre reformer for å takle den voksende krisen.

Han startet med tiltak som skulle gjøre militærtjenesten mer attraktiv, i form av tidsbegrensede kontrakter for nye rekrutter, med mulighet for å utsette videre tjeneste, og bedre lønn, spesielt for de mest risikofylte oppgavene.

Men det var et tidlig arbeid under utvikling, og en gjennomgripende reform av verneplikten sto fortsatt på hans gjøremålsliste da han ble avsatt.

Forslagene har blant annet gått ut på å overlate vernepliktspatruljene til politiet, som er mindre personlig engasjert i oppgaven. Det snakkes også om skikkelig opplæring for offiserer, samt psykologisk screening.

Ukraina innrømmer åpent at landet har et problem, noe som er nytt.

Landet har nå bare en fungerende forsvarsminister, men fremdeles ingen løsning.

Det bør nevnes at etter mer enn fire år med krig kan man også merke en viss krigstrøtthet i Russland.

Russerne går tilbake til kontanter, ettersom avbrudd i mobilt internett forstyrrer kortbetalinger, og flere bedrifter forsøker å unngå skatt under økende økonomisk press mer enn fire år inn i krigen med Ukraina.

Russland har satt 1,56 billioner rubler (20 milliarder dollar) i kontanter i omløp siden årsskiftet – den største økningen for tilsvarende periode i et hvilket som helst år utenom covid-19-perioden, ifølge tall fra sentralbanken analysert av BBC.

Økningen kommer midt i en bølge av ukrainske dronangrep som gjentatte ganger har fått Kreml til å stenge mobilnettet i store deler av landet, noe som gjør at mange ikke kan betale med kort. Regjeringen sier at formålet med avbruddene er å motvirke dronangrepene.

«Å ha kontanter tilgjengelig, gir deg en viss følelse av kontroll og trygghet», sa en kvinne i Moskva til BBC på betingelse av anonymitet. «Hvis det oppstår en nødsituasjon i byen, vet jeg at jeg fortsatt vil kunne kjøpe det mest nødvendige, selv om mobilnettet går ned».