En ny svensk lov om informasjonsplikt pålegger seks statlige myndigheter å melde fra til politiet om personer som mistenkes å oppholde seg ulovlig i Sverige.

Loven er blitt kalt «angiverloven» av kritikere.

Loven omfatter Arbetsförmedlingen, Försäkringskassan, Kriminalvården, Kronofogden, Pensionsmyndigheten og Skatteverket, skriver Aftonbladet.

Regjeringen begrunner loven med at den skal bidra til å bekjempe skyggesiden av samfunnet og styrke Sveriges sikkerhet.

Migrasjonsminister Johan Forssell er tydelig på hva loven skal bidra til.

– Er det slik at man får en beslutning om at man skal forlate landet, da må man jo respektere det, sier han til avisen.

Han understreker at det handler om Sveriges sikkerhet, og at det finnes personer som vil skade landet.

– Vi må vite hvem som befinner seg i landet, sier han.

Loven møter kraftig motstand fra fagforbund og opposisjon. Vänsterpartiet, Miljöpartiet, Socialdemokraterna og Centerpartiet stemte imot forslaget. Vänsterpartiets migrasjonspolitiske talsperson Tony Haddou mener at loven ikke hører hjemme i Sverige.

– Vi skal ikke ha angiverlover i Sverige. De ansatte i våre myndigheter er ikke grensepolitiets forlengede arm, sier Haddou.

Også Akademikerförbundet SSR er kritiske. Forbundsleder Heike Erkers mener loven kan skape enda flere papirløse ved at folk unngår kontakt med myndighetene. Hun understreker likevel at forbundet ikke oppfordrer noen til å bryte loven.

Forssell avviser at det handler om at enkelte tjenestemenn skal ta stilling til hvem som skal få være i landet, og sier at eventuelle brudd på loven er en sak mellom tjenestemannen og arbeidsgiveren.

Norge har ingen tilsvarende lov. Det finnes ingen «angiverlov» eller informasjonsplikt som pålegger norske myndigheter som Nav, Skatteetaten eller trygdesystemet å melde fra om personer uten lovlig opphold i landet.

Det som finnes i Norge, er tilpasninger til Schengen-samarbeidet (SIS-forordningen), som pålegger norske myndigheter å registrere utlendinger som skal utvises fra Schengen-området, samt en ny integreringserklæring som ble innført i mars 2026.

Ingen av delene er sammenlignbare med den svenske informasjonsplikten.

Det har heller ikke vært konkrete lovforslag om å innføre noe tilsvarende i Norge. FrP har imidlertid gjentatte ganger foreslått strengere håndhevelse av utlendingsloven, men uten at det er blitt fremmet en spesifikk informasjonsplikt om dette.