Erling Marthinsen 
Det hvite hus er bekymret over britenes statsminister Andy Burnhams beslutning om å utnevne Ed Miliband til utenriksminister.
Mange forventet at tidligere energiminister og Net Zero-general Miliband ville bli den neste finansministeren. Men mandag ble han utnevnt til utenriksminister, da Burnham gjennomførte omfattende endringer i regjeringen sin.
Tidligere forsvarsminister John Healey ble valgt som Burnhams finansminister. Healey trakk seg fra regjeringen i juni, etter å ha kommet i konflikt med Keir Starmer om forsvarsbudsjettet, som Healey mente var for lavt.
Britenes forsvarsminister Healey går av etter uenigheter med Starmer
Healey erstattet den historisk upopulære Rachel Reeves. Hun fikk tilbud om andre oppgaver i kabinettet, men valgte å takke nei og blir ikke en del av Burnhams regjering.
Samarbeid med EU, uklar om USA
Miliband sa til BBC at det var «mitt livs ære» å tjene som utenriksminister. Han var partileder for Labour i perioden 2010-2015, men ble aldri statsminister. Miliband klarte ikke å lede partiet til valgseier. Et bilde av hans forsøk på å fremstå folkelig ved å spise en baconsandwich var et perfekt uttrykk for at Miliband slett ikke var en del av det britiske folket.
Foto: Jeremy Selwyn / Wikipedia
Eds bror David var utenriksminister under Gordon Brown fra 2007 til 2010. Etter å ha blitt utnevnt lovet Miliband å styrke båndene til EU, før han snakket om Storbritannias «avgjørende allianse med USA».
Burrnham ignorerte at Donald Trumps team har advart om at de ville finne det vanskelig å samarbeide med Miliband i en hvilken som helst rolle med internasjonalt ansvar, ifølge The Telegraph.
En høytstående tjenestemann i Trump-administrasjonen uttalte til avisen at Miliband ville bli et «friksjonspunkt» i forholdet, kjent som The Special Relationship, på grunn av hans støtte til «grønn energi» som Trump har kritisert.
Trump-teamet skal ha gitt uttrykk for sin bekymringer i samtaler med Burnham etter at det ble klart at han lå an til å bli ny leder av Labour, og dermed også britenes nye statsminister.
Milibands tidligere standpunkter har ofte stått i skarp kontrast til Det hvite hus’ synspunkter.
I februar ledet Miliband motstanden mot bruk av britiske baser for amerikanske bombefly. Dette var begynnelsen på slutten for Sir Keirs forhold til president Trump, som beskrev Starmer som «ikke Winston Churchill».
Motstanden til folk som Miliband fikk Starmer til å avslå en amerikansk forespørsel om å bruke Diego Garcia, den strategisk viktige militærbasen på Chagosøyene, ved starten av USAs og Israels krig mot Iran.
Dette er øygruppen som Labour-regjeringen har vedtatt å gi bort til Mauritius, noe som kritikere anser som en klar fordel for Kina. Chagosøyene har vært britiske territorium siden Napoleonskrigene nærmet seg slutten i 1814.
Heller ikke britenes tidligere utenriksminister David Lammy var spesielt populær i Trump-leiren.
Trump-seieren er en krise for Starmer og et mareritt for utenriksminister Lammy
Trump, som er kjent for uttrykket drill, baby, drill, misliker også sterkt Milibands motvilje mot britisk oljevirksomhet i Nordsjøen. Som energiminister nektet han å utstede nye lisenser for utvinnelse av olje og gass.
Han blokkerte blant annet for utbyggingen av Rosebank, Storbritannias største uutnyttede oljefelt, selv mens Iran-krigen og blokaden av Hormuzstredet førte til skyhøye oljepriser over hele verden.
Akkurat som både Solberg- og Støre-regjeringen, har Miliband heller satset på store subsidier av rådyr vindkraft til sjøs og på land. Regningen sendes direkte videre til husholdningene og privat næringsliv i form av økte skatter og økte energikostnader.
Britenes Net Zero-general forventes å stanse oljeleting i Nordsjøen
Miliband har i mange år fokusert hardt, noen vil si ensidig, på «det grønne skiftet». Dette er i sterk motsetning til politikken Trump står for. I 2023 kritiserte han daværende statsminister Rishi Sunak for å ha svekket klimamålene, og uttalte:
«En klimakulturkrig i Trump-stil er ikke det det britiske folket ønsker.»
Etter at Labour tok over har britene fått voldsomt fokus på målet om nullutslipp, skyhøye energipriser, økte skatter og avgifter, høyt rentenivå, massiv illegal innvandring og betydelig boligmangel. Det er lite som tyder på at dette er noe som «det britiske folket ønsker.»
Også tidligere har Miliband vært kritisk til Trump, som da han skrev i 2016:
«Vi må gjøre vårt beste både her hjemme og i utlandet for å motstå det verste ved trumpismen… Dette er mørke tider for Amerika og verden. Det er lite trøst å hente akkurat nå.»
Han fulgte opp med å si til BBC’s World At One:
«Tanken på at vi skal ha felles verdier med en rasistisk, kvinnefiendtlig mann som selv har innrømmet å ha begått seksuelle overgrep, er helt utrolig.»
I 2017 sa han at Trump hadde «senket terskelen for idioti», og deltok senere i en «Stop Trump March» i London.
Miliband som utenriksminister kan fort utfordre det spesielle forholdet mellom Storbritannia og USA.
