Er Sacha Baron Cohen den skyldige? Er det den berømte komikeren som har skapt DEI-forbildet Jason Arday – sosiologiprofessor ved Cambridge som er anklaget for plagiat i forbindelse med sin doktoravhandling?

I så fall er Arday en genistrek fra komikeren Cohen.

For det første er det den overdrevne bakgrunnshistorien. Han hevdet å ha vært helt stum frem til han var 11 år – etter å ha fått diagnosen autisme – og at han ikke kunne lese eller skrive før han var 18. Likevel, til tross for disse ulempene, tok han en doktorgrad før han fylte 30 – noe han klarte å fullføre mens han led av en hjernesvulst!

Dette skriver Toby Young i The Spectator. Young er en britisk kommentator og sitter i Overhuset for Det konservative parti. Han er grunnlegger og leder av Free Speech Union, samt medredaktør i The Spectator.

Baron Young lar seg ikke imponere av britenes nye woke-prins med riktig hudfarge og kledelig politisk korrekt hårsveis. Arday er en karakter som kan minne om Cohens Ali-G, som her holder avgangstale for studentene ved Harvard University. Smakløs, men morsom, det er tross alt en parodi.

Arday er en langt verre parodi, for han tar seg selv seriøst, og woke-eliten følger opp. Britisk konservativ presse har mistet troen på denne figuren. Spiked Online kaller Arday en «Woke Forrest Gump». Arday er et eksempel på hvordan woke har ødelagt selv et av de beste universitetene i verden.

Woke-professoren kommer med hårreisende påstander, som at han løp 30 maraton på 35 dager, og løp fra Edinburgh til London på seks dager, noe som betyr 160 kilometer om dagen, verdensrekordnivå. Alle inntektene han hadde på disse prosjektene ble selvsagt donert til «charity».

Universitetene og BBC svelger disse historiene rått, og derfor har Arday blitt en akademisk helt, et forbilde for alle politisk korrekte briter. Man mistenker at Baron Cohen må le seg ihjel.

Ardays akademiske karriere er, i likhet med hans idrettsprestasjoner, som hentet fra et eventyr. Etter å ha tatt en grad i pedagogikk ved St Mary’s University i Twickenham, tok han en doktorgrad ved Liverpool John Moores University, før han ble professor i sosiologi ved universitetet i Glasgow i 2021 og deretter professor i sosiologi ved University of Cambridge i 2023.

I en alder av 37 år var han den yngste svarte personen noensinne som ble tildelt et professorat ved Cambridge.

Men så begynte noen irriterende folk å stille spørsmål ved Ardays kredibilitet. To professorer i sosiologi begynte å stille ubehagelige spørsmål om doktoravhandlingen hans og noen av artiklene hans i tidsskrifter.

En av de som har forsvart Arday er nettopp Sacha Baron Cohens egen bror,  Sir Simon Baron Cohen, som er professor i psykologi på Cambridge. I et åpent rasende brev beskyldte han Ardays kritikere for å være rasister. Dette var den akademiske versjonen av Ali Gs berømte replikk når noen utfordret ham: «Er det fordi jeg er svart?» (Baron Cohen er jøde og absolutt ikke svart).

Men for en ukes tid siden skrev filosofen Nathan Cofnas ved University of Ghent et innlegg på Substack, hvor han anklaget Arday for plagiat. Hans påstander ble undersøkt og langt på vei bekreftet av The Times.

Anklagene kom på et ubehagelig tidspunkt, en måned før utgivelsen av Ardays selvbiografi, som beskriver hans «usannsynlige triumfer og hjerteskjærende tilbakeslag».

På dette tidspunktet må Baron Cohen ha trodd at spillet var over – men nei. Dette er en vits som bare fortsetter å gi. Jolyon Maugham, den selvhøytidelige venstreorienterte advokaten, har startet en underskriftskampanje der han anklager «høyreorienterte aviser» for å «prøve å sverte» Arday.

Anklagene er klassiske og velkjente, og dreier seg om rasisme, selvsagt. Så kommer bønnen om «å stå imot hat og splittelse». Hvis man anklager en person med mørk hud for svindel og løgner, så er man umiddelbart erklært som en hatefull og splittende rasist.

Blant de som har signert dette oppropet er nevnte Simon Baron-Cohen, sammen med rektorene ved tre colleger i Cambridge, fem Labour-representanter, Green Party-leder Zack Polanski og hans partifelle fra Leeds byråd, Mothin Ali. Litt av en gjeng, med andre ord.

Sacha Baron Cohen er det 21. århundrets utgave av Juvenal, en romersk dikter som var særlig kjent for sine bitre satirer om Romas moralske forfall. Juvenal er opphavsmannen til kjente uttrykk som  «brød og sirkus» og «en sunn sjel i et sunt legeme». Komikeren har klart å sette søkelyset på den åpenbare dobbeltmoralen blant våre akademiske og politiske eliter.

Det sier seg selv at enhver hvit professor som ble anklaget for lignende forseelser, mest sannsynlig ville blitt kastet ut av akademia for lenge siden. Men fordi Arday er svart og nevrodivergent, har han instinktivt blitt forsvart av folk som desperat ønsker å unngå å fremstå som rasistiske.

Som Cofnas påpeker, er det å stille lavere krav til en forsker fordi han er svart, i praksis det samme som å si at hvis han ble vurdert etter de samme standardene som en hvit forsker, ville han umulig kunne lykkes.

Slike tanker kjenner vi igjen. For det første er det nokså nedlatende, og spørsmålet er om ikke dette en reell form for direkte rasisme.

Hvis en hvit person møtes med hårreisende anklager om rasisme, noe som er det vanlige våpen som brukes mot konservative stemmer, så står det på trykk i alle regimemedier, helt uten noen form for dokumentasjon.

Men sier man noe kritisk om innvandrere eller folk som er mørke i huden, så er man fritt vilt, og selv rettsvesenet kan finne på å blande seg inn.

Slik legger «elitene» veien mot interne konflikter og i verste fall borgerkrig åpen. Det virker nesten som om det er målet med hele sirkuset.

Hugenottene rømte fra religionskonfliktene i Frankrike på 15-1600-tallet. Rundt 50.000 dro til England. Men hvor i all verden skal dagens briter rømme?