Mens europeiske land diskuterer hvordan islam kan integreres i samfunnet, er det mye som peker på en motsatt utvikling i Iran: Iranerne tar i økende grad avstand fra det islamske regimet og ønsker et tydelig skille mellom religion og politikk.

Dette paradokset er tema i en kommentarartikkel publisert av Geller Report. Det islamske regimet har gjennom så godt som et halvt århundre oppnådd det motsatte av det det ønsket seg: Det har bidratt til å sekularisere store deler av befolkningen.

– Islamisering ovenfra, sekularisering nedenfra

Det israelske Institute for National Security Studies beskriver utviklingen i Iran som «islamisering ovenfra, sekularisering nedenfra». Instituttet viser til flere undersøkelser som peker på synkende religiøs praksis, særlig blant yngre iranere, og økende motstand mot at staten håndhever religiøse normer.

En omfattende nettbasert undersøkelse fra GAMAAN vakte internasjonal oppmerksomhet da den viste at langt færre iranere identifiserer seg som muslimer enn de offisielle tallene tilsier. Mens myndighetene omtaler Iran som nærmest fullstendig muslimsk, oppga kun 35–40 prosent av respondentene at de identifiserer seg som muslimer. Samtidig ga et stort flertall uttrykk for et ønske om å skille religion fra stat.

Iran International har omtalt utviklingen som en «historisk ironi»: Et regime bygget på religion har bidratt til økende sekularisering av befolkningen.

Iran har ikke alltid vært islamsk

Iranerne tar ikke nødvendigvis avstand fra islam som religion, men fra politisk islam som har dominert landet siden revolusjonen i 1979. Dette beskrives som en reaksjon mot tvungen religiøs praksis, obligatorisk hijab, moralpoliti og imamenes makt. Iran er ikke i ferd med å bli et irreligiøst samfunn, snarere et samfunn der stadig flere privatiserer sin religiøsitet på bekostning av det statlige islamske prosjekt.

Kronprins Reza Pahlavi bekrefter massiv kristen vekkelse i Iran

Utviklingen i Iran står i kontrast til Vest-Europa. Europeiske «eliter» har i stor grad behandlet islam som en beskyttet minoritetsreligion, det til tross for at iranske dissidenter og eksilaktivister som har opplevd det islamske regimet – har advart mot å forveksle religionsfrihet med aksept av islamsk ideologi og å undervurdere politisk islam.

Iran, som i 1979 ble selve symbolet på en moderne islamsk revolusjon, omtales idag av forskere som et av de mest sekulariserte samfunnene i Midtøsten – om man måler folkets holdning til forholdet mellom religion og stat.

Iranerne vender seg bort fra islam: – Jeg er perser, jeg er ikke muslim