Jeg hørte deg forleden dag på en konferanse der du innledet med et overblikk over verdensøkonomien og en overordnet «tilstandsrapport» for mor Norge etter oljesmellen. Du har formidlingsevne, engasjement og overblikk som få, så det er lett å bli fascinert og overbevist om at mye av det du sier om frihandel, arbeidsledighet, trender og tendenser er både riktig og har noe for seg. Det går ikke så galt som man skulle tro med verden, Europa og Norge, spesielt ikke sett i et lengre historisk perspektiv. Understøttet av tunge, kvantitative tallrekker og analyser er det lett å nikke med hodet og si med seg selv at «ja, sånn er det nok».

Men så kommer oppsummeringen og avslutningen din, og her beveger du deg inn på politikkens område med følgende betraktninger: “Østerrike har gud skje lov valgt en liberal EU-tilhenger til president.” Du unnlater imidlertid å nevne at det måtte et omvalg til, og at folket er splittet. Så er du lykkelig over at “Gert Wilders gjorde et dårlig valg, blant annet fordi Rutte & co dreide politikken sin litt mer mot høyre”. Men har du sett på tallene for Wilders’ parti og sammenlignet årets valg med det forrige, da? Så beveger du deg til Frankrike, og spør retorisk ut i salen: «Er det noen som ville stemt på Le Pen her?». Klassisk, elitistisk hersketeknikk fra din side – og jeg må skamfullt innrømme at jeg i likhet med resten av salen valgte å holde kjeft fremfor å tone flagg. (Jeg vokste opp med Kiplings «Hvis» hengende på veggen hjemme, og linjen «Hvis du kan si til massen hva du mener, og selv blant konger mene ditt» gir stadig lyd fra seg i bakhodet mitt – men denne gangen dessverre ikke høyt nok.)

I din politiske analyse hopper du uelegant bukk over det mest oppsiktsvekkende ved det siste årets ulike valg i forskjellige land, nemlig tilbakegangen til de etablerte partiene, i særdeleshet desimeringen av sosialdemokratiske partier i Europa, og fremveksten av alternative partier på begge fløyer, ikke minst i en høyrenasjonal retning. Med ett slo det meg at hvis dine makroøkonomiske analyser er preget av samme selektive tankegang som du demonstrerer når det gjelder politisk analyse, så gir det grunn til å tvile også på dine kvantitative konklusjoner.

Mitt spørsmål til deg blir da: Du er flinke til å måle og beregne kvantitative verdier. Men hvilke kvalitative verdier vil du legge til grunn for en definisjon av et velfungerende samfunn med høy medborgerlig tillit, full ytringsfrihet og likestilling mellom kjønnene?

Tar du opp hansken, Harald Magnus?