Sekularismen er ingen harmløs filosofi. Den har minst tre alvorlige konsekvenser.

Den første konsekvensen er at den berøver verdensdelen dens identitet og religiøse historie, ja selv dens yttergrenser. Den forvandler Europa til en slags beholder som kan fylles med en hvilken som helst bestanddel, uten at det skjer noen reell sammensmelting. Det er ikke en «smeltedigel», for så snart man har mistet identiteten, mangler man smelteenergien også. Et land uten røtter eller tilhørighet er som et supermarked, en bank eller en restaurant: Man går inn, blir servert eller betjener seg selv, og forlater åstedet med samme sinn som da man kom inn, uten større forpliktelser. I mangel av en europeisk identitet er ingen politisk enhet mulig.

Den andre konsekvensen av den europeiske sekularismen er at europeerne, nettopp fordi de er fratatt en viktig del av sin identitet, ikke klarer å integrere innvandrerne. Grunnen er enkel. Integrering betyr ikke bare å bringe forskjellige mennesker sammen, eller plassere dem side om side. Det betyr å absorberes innenfor en felles ramme, å skape en moralsk enhet med utgangspunkt i en kollektiv enhet. Men hvis sekularismen fornekter det viktigste elementet for opprettelsen av et felles europeisk rammeverk, dvs. europeernes historiske religion, så er det til hinder for integrasjonen. Sekularismen produserer i beste fall et regnbuesamfunn hvor det hele tiden er risiko for etniske og religiøse konflikter.

Den tredje konsekvensen har å gjøre med de europeiske elitenes intellektuelle og politiske favorittunderholdning, altså dialog. Hva er dialog? Det er en meningsutveksling mellom personer med forskjellige synspunkter. Når finner dialog sted, og hvorfor tyr man til dialog? Når partene ikke er sikre på sine synspunkter, er tilbøyelige til å lete etter bedre sådanne, og er rede til å innrømme at deres opprinnelig oppfatning trenger å korrigeres, tilpasses eller sågar avvises. Som Karl Popper skrev, er prinsippet om dialog dette: «Jeg tar muligens feil og du har muligens rett, og ved felles innsats kan vi komme nærmere sannheten». Men hvis dialog fungerer slik som dette, så kan ikke religiøse syn gjøres til gjenstand for dialog, for troende kan ikke korrigere disse. De er sanne i kraft av at de er trodd. En konsekvens av dette er at ingen interreligiøs dialog eller dialog mellom trossystemer i teknisk forstand noen gang vil bli mulig.

Marcello Pera