Tegning: Thomas Knarvik

Jonas Gahr Støre ble intervjuet av NRK Nyhetsmorgen dagen etter terrorangrepet i Barcelona:

«Nå skjer dette igjen, var ikke dette over?»

Nei, vi har knapt sett toppen. Det må sannsynligvis bli verre før det kanskje blir bedre. Les f.eks. Thomas Hegghammers klare analyse. Mange politikere burde spandere tid her.

«Vi må ikke glemme at vi hadde terror i Norge for seks år siden hvor også mange ble drept og enormt mange pårørende ble rammet.»

På ingen måte. Men har ABB virkelig relevans i denne sammenheng?

«Hva gjør vi mot denne trusselen, mot våre samfunn, som rammes blindt? Selv om det er liten prosentvis sjanse for å bli truffet av terror, som vi kan regne på tusen ganger, er allikevel usikkerheten der og frykten der, og den må vi snakke om og håndtere sammen.»

Dialog, Jonas, er ikke løsningen på alt. Handling sier mer enn ord. Folk fnyser av standardkondolanser, samling rundt stearinlys og fine farger på store bygninger. Det virker ikke, og har heller aldri virket.

Intervjuer Frøsland:

«Du nevnte innledningsvis at «nå skjer det igjen» og «var ikke dette over». Må vi rett og slett venne oss til og leve med en tanke i bakhodet om at, ja, dette kan skje rundt neste sving?»

Støre:

«Altså, demokratiets styrke er at vi snakker åpent om det vi står overfor, det kan være vanskelig, og det kan være vondt. Jeg hørte en britisk etterretningssjef som sa i går at dette kan Europa måtte leve med i mange år fremover, fordi at vi ønsker ikke å stenge alle byer, lukke alt ned. Derfor kan du være sårbar for ett eller noen gale mennesker, eller innbitte mennesker som gjør sånn. Samtidig har vi en veldig kraft til å kunne lære av hva som skjer, stå imot. Vi vet ikke her vi sitter nå om alt som er avverget, fordi politi og etterretning har hatt informasjon. Vi vet at også politiet i vårt land har tatt lærdom av hvordan du ved store arrangementer sikrer store gater, slik at ikke du kan kjøre inn på dem, både i Oslo og Bergen og nå senest i Arendal, hvor det var mye mennesker. Så vi må holde den fanen høyt, og jeg pleier å si at i den spisse enden av å bekjempe dette må vi være konsekvente og egentlig slå hardt tilbake.»

«Ett eller noen gale mennesker» når vi vet at det bor titusentalls jihadister og IS-sympatisører bare i Europa? Å snakke ned problemet, slik Støre gjør her, vil bare slå hardere og hardere tilbake på ham og politikere som fortsatt velger å stikke hodet i sanden fremfor å peke på problemet og kalle det ved dets rettes navn. Velgerne har for lengst avslørt dem.

I Støres verden blir det å sperre av gater for å skjerme barn i 17. mai-tog til «en veldig kraft til å lære av hva som skjer, stå imot.» Det er jo det stikk motsatte vi snakker om: Passivt, defensivt forsvar og vedvarende tilbaketrekning, som er tegn på svakhet, ikke på styrke. Han er mer enn gammel nok til å huske bekymringsfrie feiringer og folkeansamlinger 30–40 år tilbake i tid. Hvilke refleksjoner gjør han seg når han ser hvordan verden og sikkerhetsoppbudet rund baut er i dag? Er dette bare grunnet noen få «innbitte mennesker»?

Slik taler ganske enkelt ikke en mulig statsminister, hvis fremste oppgave er å beskytte landets borgere.