31-åringen var angivelig på vei fra Nordfjordeid til Syria for å gifte seg da hun ble pågrepet i Wien i 2017. Dommen kan få betydning for flere som har reist.

Straffesaken gikk i Oslo tingrett i januar. Dommen er klar mandag.

Avgjørelsen kan bli viktig for andre norske kvinner som har reist til IS-kontrollerte områder og oppholdt seg der. Det er anslått at etter 2012 har 12 kvinner fra Norge dratt til Syria og Irak for å slå seg sammen med soldater i ekstremistorganisasjonen.

Et av spørsmålene tingretten skal ta stilling til, er om det er straffbar terrorvirksomhet å inngå ekteskap med en IS-kriger.

31-åringen var ifølge påtalemyndigheten på vei for å gifte seg med en somalisk-norsk fremmedkriger da hun ble pågrepet i Østerrike i 2017. Hun er tiltalt for å ha deltatt i IS og gitt økonomisk støtte til fremmedkrigere.

Aktor krever fem år for den terrorsiktede kvinnen. Kvinnen nekter straffskyld på samtlige tiltalepunkter.

– Den tiltalte reiste aldri til IS-områder og eventuelle pengebeløp er ganske små. Det man egentlig prøver å ramme er en moralsk støtte, sier forsvarer Steingrim Wolland.

Kvinnen som bodde i Nordfjordeid, er somalisk statsborger. Hun kom til Norge som asylsøker i 2013.

Det er antatt at flere av de norske kvinnene som har reist til IS-områder, i dag sitter i interneringsleirer i blant annet Syria. Norske myndigheter har allerede startet etterforskning av minst tre av dem.

Statsadvokat Marit Formo sier at det å være ektefelle til en soldat i IS og leve der nede er straffbart etter paragraf 136a.

– En som kommer tilbake, og som det kan bevises har vært gift med en fremmedkriger, rammes av deltakerbestemmelsen, pluss eventuelt andre roller, sier hun.

Jussprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen tror et springende punkt i rettspraksisen blir hvor grensen trekkes for lovlige familierelasjoner som må respekteres.

– Det å gi mat til barna kan ikke straffes som deltakelse i en terrororganisasjon, sier Husabø som er ekspert på norsk terrorlovgivning og har gitt ut boken «Terrorisme i norsk strafferett»

Han mener rettsstridsreservasjon, som er et prinsipp i norsk rett, vil hindre dette. Dessuten er respekt for familielivet en menneskerettighet.

Husabø sier det må gjøres en veldig konkret vurdering av hver sak. Å reparere stridsklær vil for eksempel kunne regnes som ulovlig materiell støtte, siden det har betydning for mannens funksjon i terrororganisasjonen.

– Men det å ha et samliv med ektemannen og utføre matlaging og sånn, det ville jeg ikke ha reist sak på i hvert fall, sier Husabø.

Professoren mener at det er de som har involvert seg ytterligere, som kan gi interessante problemstillinger.

-Særlig kan du få vanskelige tilfeller der noen har reist for å gifte seg med soldater. Det har vært en tendens til at kvinner fra vesten nærmest ble tildelt en mann. I slike tilfeller kan man argumentere for at de har deltatt i organisasjonen, sier Husabø.

Han opplyser at det pågår saker av denne typen i flere vestlige land, og at det vil bli interessant å se hvordan de ulike domstolene vil balansere terrorbekjempelse med respekt for familielivet, som er en menneskerett etter menneskerettskonvensjons artikkel 8.