Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Ungdomsstraff skal gi unge lovbrytere oppfølging og hjelp, men en ny rapport viser at 30 prosent av dem som ble idømt slik straff, ble dømt for nye lovbrudd.

I en rapport omtalt i Aftenposten har Nordlandsforskning fulgt 20 ungdommer fra sakene deres kom til Konfliktrådet helt til de ble avsluttet. Forskerne har også kartlagt 1.700 saker som konfliktrådene i Norge har behandlet fra ungdomsstraff ble innført i 2014 og fram til 2018.

Ungdomsstraff, som fastsettes i Konfliktrådet, er et alternativ til fengsel for unge lovbrytere, der lovbryteren skal få hjelp og oppfølging, for eksempel med rus- og atferdsproblemer.

Rapporten viser at én av ti trekker samtykket til ungdomsstraff eller -oppfølging underveis, noen ganger også før oppstart. 30 prosent av ungdommene ble dømt for nye lovbrudd bare ett år etter at straffereaksjonen ble fullført.

Forsker Therese Andrews mener hjelpeapparatet ikke er godt nok rustet til å håndtere sakene. For eksempel får enkelte unge voldsutøvere tilbud om kurs i sinnemestring som er beregnet for voksne, når det kanskje ikke er sinnemestring de har behov for.

Forskerne sier de også har snakket med unge som ber om å få slippe avrusing som et av tiltakene i ungdomsstraffen, fordi de røyker hasj og ikke ser på seg selv som narkomane.

– Slike steder er for heroinister, sier de. Ungdommene er redde for å bli påvirket, sier Andrews.

– Tiltakene som settes inn i ungdomsstraffen, står ofte ikke i forhold til problemene ungdommene har, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!