Her er det syriske flyktninger som jubler over å komme til Lesbos i september 2015. Nå frykter gresk etterretning at Tyrkia i løpet av kort tid vil sende tusenvis av nye flyktninger og migranter i båter over til de greske øyene. Analytikere varsler om at det kan bety fullt sammenbrudd eller i verste fall krig. Foto: Alkis Konstantinidis/ REUTERS/ Scanpix

Gresk etterretning avslørte torsdag at Tyrkia i nær fremtid har planer om å sende opptil 3000 migranter i døgnet over til Hellas. Avsløringen bygger på en stor opphopning av gummi- og motorbåter langs den tyrkiske kysten, og på Erdogans anstrengte forhold til EU.

Greek analysts claim thousands of dinghies and motorboats have massed along the Turkish coast as the refugee deal agreed between Ankara and Brussels looks set to unravel. (The Independent)

Analytikere The Times har snakket med hevder planene har støtte av President Erdogan, som ligger i strid med EU, og at ingen må undervurdere Erdogans uforutsigbarhet. Avsløringen av disse planene, sammen med Erdogans utilslørte trusler de siste ukene, har gjort Hellas’ militære sjefer svært bekymret. De har fortalt de politiske lederne i Hellas at om Tyrkia åpner for en ny flyktningstrøm, vil ikke Hellas i sin nåværende vanskelige finansielle og sosiale situasjon være i stand til å motstå sjokket. Det betyr krig eller ødeleggelse for den ene eller den andre.

Intelligence analysts cited in the newspaper said that the plans had the support of President Erdogan of Turkey, who is locked in a struggle with the European Union. “No one is underestimating Mr Erdogan and his unpredictability these days,” Athanassios Drougas, an intelligence expert in Athens, told The Times. “These plans, along with explicit threats that the Turkish president has made in recent weeks, have Greece’s joint chiefs of staff seriously concerned.

“They are fearful and they have told the political leadership here that if Turkey opens the floodgates yet again, Greece, in its current state of financial and social distress, will not be able to withstand the shock. It will spell war or wreak the havoc of one.”

Erdogans trusler

Tyrkias president Recep Tayip Erdogan har gjentatte ganger truet med å “åpne dørene” for flyktninger fra Tyrkia til EU. Første gang han kom med denne trusselen var i 2016, og det var den gang delvis knyttet opp mot medlemskapsforhandlinger med EU, og delvis mot flyktningstrømmen fra Syria. Den gang svarte EU med en økonomisk hjelpepakke på seks milliarder Euro. Av dette er så langt 3,5 milliard allokert.

The Facility has an overall budget of €6 billion for 2016-2019. Out of this amount, €2.4 billion are for humanitarian projects, while €4.2 billion are for longer term development support. Of this funding, €3.5 billion have to date been contracted for both humanitarian and non-humanitarian projects under the Facility for Refugees in Turkey. (EU)

Så,  i begynnelsen av november vedtok EU å kutte bevilgningene med 1,2 milliarder Euro, som en reaksjon på Tyrkias manglende fremskritt med sine reformer innen “fundamentale rettigheter og friheter”.

The cuts are a result of Turkey’s lack of progress in reforms and fundamental rights and freedoms, it said. (Ahval)

Da gikk det bare noen dager, før Erdogan igjen kom med trusler. Under besøket til Budapest torsdag 7. november gjentok han trusselen om å åpne portene for millioner av flyktninger som gjerne vil til Europa, dersom ikke Tyrkia fikk mer internasjonal støtte.

Turkish President Recep Tayyip Erdogan on a visit to EU member Hungary repeated his threat Thursday to “open the gates” for millions of refugees eager to flee to Europe unless more international support was provided. (France24)

Ifølge UNHCR har det så langt i år kommet nesten 70.000 flyktninger til Hellas, en økning på 50% fra 2018, ifølge Le Figaro. FNs høykommisær for flyktninger, Filippo Grandi, beskrev torsdag forholdene på de greske øyene som “ekstremt bekymringsfulle”, og han ba Europa om “å få til et samarbeid”.

“Conditions in which people live are extremely disturbing. There is a big sense of despair and a lack of prospects makes the situation difficult,” Grandi said.

“Europe has to get its act together,” Grandi said.(Reuters)

Ifølge den greske avisen Ekathimerini lover Hellas på sin side at de vil legge frem en “robust plan” for retur av migranter på møtet EUs innenriksministere skal ha i Brüssel førstkommende mandag.

“Macron støtter terrorisme”

Torsdag karakteriserte den tyrkiske utenriksministeren Frankrikes President Macron i høyst udiplomatiske ordelag for å være en støttespiller for terrorisme. Dette som en reaksjon på Macrons kritikk av Tyrkias invasjon i Syria.

Turkish Foreign Minister Mevlüt Çavuşoğlu on Thursday accused French President Emmanuel Macron of being a sponsor of terrorism, dismissing his criticism of Turkey’s Syria offensive, Sabah daily reported. (Ahval)

Spenningen stiger i Middelhavet

Naboforholdet mellom de to NATO-landene ble ikke noe bedre etter at Tyrkia og den Tripoli-baserte regjeringen i Libya onsdag undertegnet én avtale om militært samarbeid (Tyrkia er Tripoli-regjeringens viktigste allierte), og enda verre – sett fra gresk synspunkt – én avtale om delelinjer i Middelhavet.

Hellas reagerte med å kalle den tyrkiske ambassadøren til Athen inn på teppet. I greske medier harseleres det med at Tyrkia og Libya har “glemt” både Kreta og Rhodos. Den greske utenriksministeren var ikke harselerende når han beskrev avtalen som “komplett uakseptabel” og “bortenfor all fornuft”.

Earlier in the day, Foreign Minister Nikos Dendias described the agreement between Turkey and Libya as “completely unacceptable” and “beyond all reason.” (Ekathimerini)

Det er kommentarer som nok noen og enhver også kunne tenke seg å bruke om EU, og for den saks skyld også Norges håndtering av denne ustoppelige folkevandringen til det europeiske kontinentet. Det amerikanske tidsskriftet Foreign Policy fastslår at EU og Europa mangler planer for å håndtere nye migrant-strømmer, både på kort og lang sikt.

Forhåndsbestill Samuel P. Huntingtons «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» til 149 kroner her!

Annonse fra Proton VPN

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.