Det er den underliggende volden i Midtøstens politiske styresett og kultur som gjør den voksende krigen mellom sunnier og shiaer så farlig Den utspiller seg på bakgrunn av en slags utviklingsmessig fallitt.

“The Arab individual is no less smart, no less a genius, than anyone else in the world. He can excel — but only outside his society. … If I look at the Arabs, with all their resources and great capacities, and I compare what they have achieved over the past century with what others have achieved in that period, I would have to say that we Arabs are in a phase of extinction, in the sense that we have no creative presence in the world. …

“We have the quantity. We have the masses of people, but a people becomes extinct when it no longer has a creative capacity, and the capacity to change its world.”

Ordene tilhører Ali Ahmad Said, også kjent som den syrisk-fødte poeten Adonis, som har vært nevnt som mulig Nobelprisvinner. Han bor og arbeider i Paris, og sa dette til Dubai TV 11. mars ifjor.

Det er Thomas L. Friedman som siterer Adonis for å illustrere sitt poeng: Hvorfor er det nesten ingen reaksjon innen den muslimske verden på det forferdelige slakteriet som foregår i Irak, der ingenting lenger er hellig, hverken gudshus, vanlige mennesker, kvinner og barn, eller helligdager.

Friedman har stilt seg spørsmålet før, og det tåler å gjentas.

I can logically understand the lack of protest when Muslims kill Americans in Iraq. We’re seen as occupiers by many. But I can’t understand how the mass slaughter of 70 Baghdad college students last week by Sunni suicide bombers or the blowing up of a Shiite mosque on the first day of Ramadan in 2005 evoke so little response. Every day it’s 100 more.

I raise this question because the only hope left for Iraq — if there is any — is not in a U.S. counterinsurgency strategy. That may be necessary, but without a Muslim counternihilism strategy that delegitimizes the mass murder of Muslims by Muslims, there is no hope for decent politics there. It takes a village, and right now the Muslim village is mute. It has no moral voice when it comes to its own.

“The village” er friedmansk for det tette lokalsamfunnet som bryr seg og reagerer. Men i Irak er det militser og hatet som regjerer. Det er vanskelig for vanlige mennesker å gjøre noe. Det sivile samfunnet ble ødelagt under Saddam. Da Saddam ble styrtet 9. april frigjorde det shiaene, men mange sunnier følte at de falt med diktatoren.

Det som virkelig gjør situasjonen dyster er at regimene og den intellektuelle eliten i Midtøsten hele tiden har ønsket at USA skulle mislykkes, om det som også betød katastrofe for irakerne. De vil at USA skal se at det ikke er noe alternativ til et undertrykkende regime, av den typen de selv representerer.

In fairness, for a Martin Luther King to emerge requires some free space, Saad Eddin Ibrahim, the courageous Egyptian democracy campaigner, remarked to me. But right now many liberals in the Arab world are in one way or another under house arrest by their regimes. “While Islamists in Egypt have access to thousands of mosques and can meet with their followers five times a day,” Mr. Ibrahim said, liberal members of his own institute “can barely move in Cairo, let alone organize a march.”

The Arab regimes want America to believe that there are only two choices: Islamists and the regimes, so it will side with the regimes.

Friedmans artikkel er sub only