Bjørn Roar Vassnes er en norsk forskningsjournalist som blant annet var med på å starte vitenskapsmagasinet «Schrödingers katt» i NRK.

Han går ut mot klimahysteriet og advarer om at hele det globale nettet som holder samfunnet i gang, er avhengig av olje og gass til produksjon og transport av helt nødvendige produksjonsmidler og varer.

– Man har ikke engang skaffet seg oversikt over hva «det grønne skiftet» faktisk vil kreve av energi (ikke minst stabil energi) og materialer. Man har bare stolt på at det «ordner seg», skriver han i en kronikk i Klassekampen.

Vassnes skriver at systemene som holder verden i gang, er for komplekse til at panikkartede reaksjoner vil løse noe som helst.

– Som vi så med Fukushima: ingen døde på grunn av stråling (kun en person flere år etter), men atskillige på grunn av panikken.

Han skriver også at den som har lest klimahistorie, vil vite at klimaet har endret seg dramatisk et utall ganger, sågar relativt nylig.

– Noen ganger har det vært prosesser i Arktis som endrer de globale havstrømmene, andre ganger vulkanutbrudd, endringer i solstråling, istidssykluser og flere bronsealdersivilisasjoner gikk under grunnet tørke, skriver Vassnes, og legger til:

– Det beste vi kan håpe på, er å finne den rette balansen: den som kan holde istiden unna, uten at kloden «koker».

Når det gjelder klimaekstremistenes skremselspropaganda om at menneskene står bak en global oppvarming på grunn av utslipp av klimagasser, så mener vitenskapsjournalisten at bildet er mer sammensatt også her.

– Ja, vi slipper ut for mye klimagasser. Men det som sjelden kommer fram, er at utslippsøkningene har skjedd parallelt med en dramatisk vekst i folketall, økonomi og levealder, og at disse henger sammen, og forsterker hverandre med tilbakekoplinger, skriver Vassnes.

Den tidligere NRK-journalisten er ikke nådig i sin kritikk av media, som på død og liv føler at de må redde planeten ved å skape et skremselsbilde.

– Mediene gjør seg skyldig i det vi kan kalle klimakortslutningen. De tror det viktigste er å gjøre noe, ett eller annet som viser at man tar dette på alvor.

– Man hopper bukk over kompleksiteten i både hva som forårsaker klimaproblemene og hvordan de best kan møtes. Dermed ender man lett opp med tiltak som enten forverrer problemet (som Tysklands «grønne skifte», som førte til at de nå fyrer med kull for harde livet) eller forsinker reelle løsninger (som kjernekraft, karbonfangst og regenerativt landbruk, med mer).

Vassnes mener også at å komme med nyanser i klimadebatten er lite populært. Han mener det er utrolig hvor mange som «vet» bedre enn forskerne hvordan det egentlig står til med klimaet, selv blant dem som har bedt oss stole på forskerne.

– Det at klimaspørsmålet er vanvittig komplekst – og at ingen har noe fasitsvar –, er visst vanskelig å godta, mener han.

Vassnes kommer også med et spark til klimaforskerne:

– Vi må ikke tro at klimaforskere, eksperter på en liten bit av denne virkeligheten, kan gi oss sikre svar her, avslutter han.

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!

Kjøp julegavene fra Document!