Universitetet i Oslo har bøyd seg for radikale elementer i Norsk Tjenestemannslag som ønsker boikott av Israel og gått med på å si opp en avtale med sikkerhetsselskapet G4S.

Rektor Ole Petter Ottersen sier universitetet ikke fornyer avtalen og viser til etiske standarder. Spørsmålet er hvilket grunnlag universitetet feller sin dom på. Er det ut fra egen vurdering eller er det et resultat av gruppepress?

I dag stadfestar rektor Ole Petter Ottersen at UiO vil seia opp avtalen med det dansk-britiske selskapet som, altså er verdas største vaktselskap og har ei omsetning på 60 milliardar kroner i året.

– Forhandla fram avslutning av avtalen

– Me har forhandla fram ei avslutning av avtalen med G4S. Avtalen gjekk opphaveleg fram til 1. mars 2013 og med høve til forlenging med eitt år til. Men no har me altså forhandla fram ei avslutning på avtalen fram til 1. juli 2013. Tida fram til då treng me for å utlysa konkurranse og inngå ein ny avtale for desse tenestene. UiO kan sjølvsagt ikkje vera utan vakttenester, seier UiO-rektoren.

«Etiske krav i oversenstemmelse med menneskerettighetene»

Ole Petter Ottersen viser også til dei etiske retningslinjene som UiO ynskjer at dei selskapa universitetet inngår kontrakt med skal halda seg til. Der heiter det at “UiO ønsker på ingen måte å støtte selskaper som opererer i en etisk gråsone, og vi stiller selvfølgelig etiske krav til bedrifter og organisasjoner vi samhandler med. De etiske kravene er i overenstemmelse med menneskerettighetene. En slik vurdering skal reflektere UiOs verdigrunnlag. Vi er opptatt av vårt globale ansvar, og tar dette på alvor», står det.

Det er den sterkt propalestinske Norsk Folkehjelp og Palestinakomiteen som hevder at G4S vokter ulovlige bosetninger på Vestbredden og fengsel og checkpoints langs sikkerhetsgjerdet. Påstandene er generelle og vage. De føyer seg inn i påstandene om at Norge ikke skal selge deler til våpen som til slutt kan havne i Israel, eller ønske om å boikotte varer som er produsert på Vestbredden. Boikott-forslagene utmerker seg ved ikke å ta hensyn til virkelighetens verden: hvis Norge skulle nekte å levere til tredjeland hvis de selger til Israel, kan Norge like godt melde seg ut av NATO. Det er en type inngrep i nasjonal selvråderett som er utenkelig. Likedal, hvis israelske produsenter ønsker å omgå et made in West Bank-stempel, er det bare å stemple varen Israel proper. Derfor er anklagene mot Israel vage og generelle. Man ønsker egentlig en totalboikott. Dette har NTL ved UiO vist tidlgere at de går inn for. Det nye nå er at Universitet ved rektor Ottersen er med på notene.

Den som vil høre hvordan flokken jager sine bytter, kan høre reprise på Søndagsavisen der programleder Eva Norlund forsøker å presse pressesjef ved Oslo Lufthavn Gardermoen, Vegard Gjestad, til å innrømme at de er umoralske som kjøper tjenester av G4S.

OSL inngikk en megakontrakt med G4S i høst til en verdi av 2,4 milliarder kroner over seks år. Det skal litt til å få OSL til å snu i et slikt spørsmål, men Norlund forsøker så godt hun kan. Her er ikke antydning til motforestillinger eller forsøk på objektivitet. Gjestad skal presses i kne. Norlund viser til en rapport som har fått EU-parlamentet til å bryte med G4S. Så hvorfor ikke OSL? Gjestad forsøker å forsvare seg så godt han kan. Han viser til internasjonale eksperter som har vurdert de etiske sidene ved G4S sin virksomhet. De fant ikke noe kritikkverdig. Men den kjøper ikke Norlund. For hvem hyret ekspertene? – Det var G4S selv, innrømmer Gjestad, og dermed kan Norlund triumfere.

Gjestad innrømmer at de har vært i dialog med G4S etter at de fikk brev fra Palestinakomiteen i høst. En liten organisasjon med et tvilsomt forhold til palestinsk vold kan altså få en stor norsk aktør til å sette spørsmålstegn ved sin egen policy. Gjestad sier de er i kontakt med G4S i London. Norlund vil helst ha ham til å bryte med G4S på direkten:

– Hva mener du generelt om å selge sikkerhet til ulovlige bosetninger og til fengsler der det sitter barn og der fanger tortureres?

Det kan selvsagt ikke Gjestad si noe om – generelt. Norlund prøver igjen.

-Vil dere vurdere å si opp hvis der får ny informasjon?

– Vi velger å være en krevende kunde som bruker vår kundemakt, forsøker Gjestad seg.

– Har dere satt en frist for når de må terminere oppdraget i Israel/Vestbredden? Norlund gir seg ikke.

Gjestad og OSL er på glid, De tror at hovedkvarteret i London har forstått tegningen, og de vil selv bidra til “forståelsen”.

Dermed har kampanjen lyktes. Et lite miljø klarer å presse store og viktige institusjoner som OSL og UiO til å terminere kontakt med Israel. Man skaper et moralsk press  og det skjer fordi journalister med antiisraelske holdninger har fritt spillerom i norske medier og akademia. At Universitetet i Oslo så fort faller til fote, vitner om at krav om etisk standard er blitt tomme ord. Man kan godt benytte etikk til å undergrave både akademisk frihet og et land som vi bærer et spesielt ansvar for. Rett og galt snus på hodet.