En voksenperson i Nederland sitter sammen med en gruppe unge gutter av tyrkisk bakgrunn og snakker om jøder. Det viser seg at de hater jøder, selv om de aldri har møtt en. Dette hatet legger de ikke skjul på. Det er den selvfølgelige måten de serverer den verste hatespeech på, som gjør inntrykk, ikke meningene i seg selv. De har vært hørt før. Men nå serveres de som om dette er allment godtatt, som om det er standarden i miljøene de vanker i.

Hvis dette stemmer, gjør det Den europeiske menneskerettskonvensjonens lover om hatespeech til noe irrelevant. Disse lovene betyr simpelthen ingenting for dem som har slike meninger. Derfor er disse ytringene noe antirasister burde tenke hardt og lenge på. Disse ungdommene ville sikkert gjerne bli beskyttet mot hets og fordommer, og antirasistene vil bygge enda sterkere lover for å kunne beskytte dem, f.eks. forandre grunnloven. Men hvis disse “minoritetene” selv praktiserer hatespeech som lovpriser Hitler, kan det få konsekvenser for respekten for loven, og også for dem som har villet endre den for å beskytte minoritetene mot grums.

Hva skal man kalle dette? Finnes det noe dekkende ord?