Nina Hjerpset-Østlie Tyskland, Nederland og sannsynligvis Finland nedlegger veto mot innlemme Bulgaria og Romania i Schengen-samarbeidet. Flertallet av EU-landene har konstatert at Bulgaria og Romania er klar til å tre inn i det grenseløse Schengen-samarbeidet, men på grunn av vetoet er opptagelsen igjen blitt utsatt.
Det irske EU-formandskab havde egentlig lagt op til, at den endelige beslutning skulle træffes på torsdagens justitsministermøde i Bruxelles.
Men i sidste øjeblik er dagsordenen skrevet om, så ministrene kun skal gøre status. Og her vil de kunne konstatere, at i hvert fald Tyskland, Holland og tilsyneladende også Finland siger nej i en sag, der kræver fuld enighed.
Tyskland, som leder an motstanden, viser formelt til at de to landene må gjøre mer for å bekjempe korrupsjon som blant annet gjør det mulig for borgere utenfor EU å bestikke seg til et visum. I et intervju beskylder imidlertid den tyske innenriksministeren, Hans-Peter Friedrich, bulgarere og rumenere for å “misbruke den frie bevegeligheten” i EU og snylte på tyske velferdsordninger.
Lederen af den socialdemokratiske gruppe i EU-Parlamentet, østrigeren Hannes Swoboda, kalder i en skriftlig udtalelse den tyske holdning for “populistisk og svigefuld”.
– Det virker som om, den tyske regering vil dele EU-lande op i første og andenklasses medlemslande, siger Swoboda og opfordrer ministrene til at leve op til deres ansvar og ligestille alle EU-lande og EU-borgere.
Mens både den franske og den italienske regjeringen samt Nordisk Politiforbund ba EU-kommisjonen om å revidere Schengen-avtalen for å få tilbake grensekontrollen i EU, ble det kjent at EU-parlamentet hadde vedtatt å utvide Schengen-området med Romania og Bulgaria.
Men i juni 2011 advarte en Europol-ekspert om at den planlagte Schengen-utvidelsen ville øke den illegale innvandringen via Tyrkia og Svartehavet.
– Innlemmelsen av Romania og Bulgaria i Schengen-området har potensiale til å øke presset på den tyrkisk-greske grensen og gjøre den bulgarske kysten av Svartehavet til et mål for illegale innvandrere, sa leder for Europols avdeling for analyse og informasjon, Jean-Dominique Nollet, på en Schengen-konferanse.
Nollet understreket behovet for analyser og passende tiltak for kriminalitetsbekjempelse for å motvirke risikoen som vil følge med de to landenes inntreden.
I september samme år valgte Nederland og Finland å blokkere EU-parlamentets vedtak. De to landene, som har vært medlemmer av EU siden 2007, trenger godkjennelse fra samtlige 25 Schengen-land for å bli innlemmet i Schengen-samarbeidet.
Bakgrunnen for Nordisk Politiforbunds utspill var for øvrig at personer fra de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen står for 80 prosent av den organiserte kriminaliteten som begås i Norden. I 2009 ble det kjent at rumenske statsborgere var den raskest voksende kriminelle gruppen i Norden, og sto bak hele 80 prosent av vinningskriminaliteten som ble begått i bla Oslo.
I 2010 viste også tall fra Københavns Politi en voldsom stigning i kriminalitet begått av rumenere, som i forveien var overrepresentert på kriminalstatistikkene. Høsten samme år hadde politiet på Nordsjælland så store problemer med kriminelle fra Romania at de ba om å få en rumensk politimann fast stasjonert.
Jyllands-Posten: Tre EU-lande spænder ben for Bulgarien og Rumænien
