Nina Hjerpset-Østlie Dagbladet anker Schjenken-dommen til Høyesterett, etter tap i både tingretten og lagmannsretten, skriver NA24.
– Vi mener lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk. Det er negativt for den offentlig debatt. Dommen legger også streke begrensninger i det vi mener er å diskutere rasisme. Vi opplever også at lagmannsretten med sin avgjørelse redigerer Dagbladet. Det er kanskje det mest alvorlige punktet, sier John Arne Markussen, redaktør i Dagbladet, til Nettavisen NA24.
Markussen forsvarer Dagbladets opptreden med at avisen ikke har “sagt eller skrevet noe annet en det som ble sagt da saken var aktuell i 2007” og understreker at flere regjeringsmedlemmer også engasjerte seg i saken. Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV), helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), næringsminister Sylvia Brustad (Ap) og barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen (Ap) gikk alle langt i beskylde Schjenken for å være rasist.
Erik Schjenkens advokat, Carl Bore, er ikke imponert over Dagbladets fremferd, som han mener er umoralsk og uverdig.
– Til tross for at Dagbladet nærmest har fabrikkert en historie som henger en ambulansemann ut som en kaldblodig demon, virker det som Dagbladet vil vise allmennheten at enhver privatperson som i fremtiden våger å utfordre Dagbladet i retten etter å ha blitt krenket på det groveste i avisen, i så fall må kjempe i mange år gjennom hele rettsapparatet før de får fred. Dette er bare umoralsk og uverdig, sier han.
Bore mener imidlertid at det liten sannsynlighet for at ankesaken havner i Høyesterett:
– Ni av ti anker til Høyesterett siles vekk av Høyesteretts ankeutvalg. Når det gjelder ansvarsgrunnlaget er lagmannsrettsdommen sterkt knyttet til det spesielle faktumet i denne saken, hvilket gjør at saken i praksis ikke har overføringsverdi for andre saker, sier han og fortsetter:
– Videre er utmålingen av erstatningen så vidt moderat at Dagbladet ikke har noe å hente der heller. For øvrig er Dagbladet nå dømt to ganger for å ha brutt helt grunnleggende journalistiske kjøreregler om at journalisten skal sjekke faktum, sjekke kilder med videre før grove påstander kan trykkes i avisen. Det ligger absolutt ikke noe prinsipielt i dette, fortsetter advokaten.
Schjenken er i ettertid blitt frikjent i en rekke instanser for anklagene om rasisme og krenkende oppførsel, blant dem Oslo tingrett og Riksadvokaten. I tillegg frifant Likestillings- og diskrimineringsnemda begge ambulansesjåførene i Farah-saken for rasisme, og rettet sterk kritikk mot Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Beate Gangås som kom til motsatt konklusjon – uten at ambulansesjåførene fikk anledning til å forklare seg i forbindelse med LDOs granskning. Også lagmannsretten konkluderte med at påstander i saken etterhvert ble til fakta i Dagbladets artikler.
Og til tross for at Dagbladet hevder at “lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk”, er det nå engang slik at selv om Dagbladet – eller diverse regjeringsmedlemmer, for den saks skyld – har rett til å ha sine egne meninger, så har de altså ikke rett til å lage sine egne fakta.
