Frykten for krig mot Russland har rammet hele den norske offentligheten. Nå skal vi frykte matnød og uår, ifølge NRK.

– Vi har ikke følt på matnød på veldig lenge. Vi har glemt.

Slik innleder NRK sin skremselspropaganda. Men de har løsningen: Vi kan bruke naturen som handlekurv hvis krisen inntreffer.

Det er selvsagt krigen mellom Russland og Ukraina som er bakgrunnen, krydret med litt klimapanikk.

Krig i Europa, ekstremvær og tørke vekker uro og viser hvor skjøre systemene er. Myndighetene ber oss lagre knekkebrød og vann, men hva gjør vi hvis uka har gått og krisen fortsetter?

Vi kan spise mye fra hagen, selv halve plenen er spiselig, hevder sankeren Patrick Børs. Eller vi kan «storme ut i skogen, sulten og en smule desperat. Med en gammel plantebok i hendene».

Den store sanketuren

For å gi oss lesere en vei ut av panikken, har NRK tatt en tur i skogen for å sjekke følgende: Går det faktisk an å overleve på naturens eget spiskammer? Med seg på turen har de Børs og Ingrid Indergaard, som også er sanker og nyttevekstkyndig i Sopp og Nyttevekstforbundet.

Ifølge Indergaard er rundt 350 vekster i norsk natur spiselige. Bynaturen kan også fylle opp en handlekurv.

Det er interessant nok, og med bakgrunn fra Forsvaret har man vært borti det å skaffe seg mat i naturen. Men likevel blir man sittende med et visst ubehag. For nokså raskt henvises det til 2. verdenskrig og den tyske okkupasjonen.

På grunn av matmangel under krigen startet nordmenn med matauk. Man plukket bær og sopp, og dette fortsatte. Selv mine barn har vært på tur for å fylle opp matboden, ikke på grunn av frykt for krig, men fordi det er både nyttig og morsomt.

Nå er det tusselen fra Russland som skal skremme oss, et land Norge alltid har hatt et akseptabelt forhold til. I dag er det annerledes, og politikere over hele Vest-Europa snakker om risikoen for en russisk invasjon.

– Nå har folk begynt å snakke om «matauk» igjen. De vil vite hvordan de kan sanke og bygge opp et spiskammer, sier Indergaard.

Et russisk angrep mot europeiske NATO-land kunne selvsagt vært helt utenkelig. Man kan ha ulike meninger om hvordan Norge og andre europeiske land burde ha reagert på Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Men det er liten tvil om at de massive leveransene av våpen som brukes for å drepe russiske soldater, irriterer Kreml.

Samtidig snakker politiske ledere som Macron og Starmer uten stans om å sende tropper de ikke har inn i Ukraina etter en eventuell våpenhvile. At Russlands utenriksminister Sergej Lavrov gjentatte ganger har erklært at Kreml aldri vil akseptere NATO-tropper på ukrainsk jord, ignoreres glatt. I stedet snakker de europeiske landene om å utplassere atomvåpen i nærheten av grensene mot Russland, verdens største atommakt.

Dette toppes ved at man støter fra seg USA, som er NATOs eneste reelle militærmakt. Mangelen på sympati med president Donald Trump har fått de europeiske NATO-landene til å risikere tap av USAs beskyttelse.

Også norske politikere følger opp, og snakker om en forsvarsmakt basert på EU. At dette er komplett urealistisk, er det få som bryr seg om. Det er heller ingen som snakker om den enorme femtekolonnen på rundt 50 millioner innvandrere som vil ha fritt frem for å tyrannisere og mishandle våre kvinner og barn på hjemmebane.

Allerede i fredstid opplever vi terror, mishandling, drap og hundretusenvis av voldtekter, men fortsetter likevel med å slippe flere fiender inn. Tenk deg hvordan situasjonen vil bli mens mennene forlater hjemmene sine for å avtjene sin plikt i uniform.

Svært få av disse nye nordmennene vil stille opp ved frontlinjene for å beskytte Norge. Selv ikke etter at Forsvaret fremmer islam ved å vise muslimske soldater som messer «Allahu Akbar» (Allah er størst).

Forsvaret fremmer islam i ny rekrutterings-video: «Allahu akbar»

De skakkjørte britene lå langt foran oss her, da British Army markedsførte islam i en rekrutteringsvideo allerede i 2018. De britiske soldatene utsetter selvsagt oppdraget, noe som er utilgivelig rent militært sett, men man må jo vise «respekt» for «fredens religion».

Krigsfrykt og pandemihysteri

Sopp- og nyttevekstforbundet opplever økende interesse, og medlemstallene har doblet seg siden 2020. Dette tyder på at også pandemihysteriet bidro til at folk ble mer bevisste på å ha en reserve av næring i huset. Slik er det også hver gang en krig oppstår, sier Indergaard.

– Det er oppsving i interessen for hver krig, og når vi vet at det var dårlige kår generelt i landet.

Da blir sanking veldig aktuelt, men dette krever forberedelser.

– Vi må planlegge beredskapen før vi trenger den, ellers blir det fryktelig mye å lære seg på veldig kort tid.

Sankerne drar med seg NRK på jakt etter tang og tare, som er spiselig, om enn ikke spesielt godt (smak og behag). Man kan fiske, hvis man bor et sted hvor forurensningen ikke er for stor. Skalldyr er god mat som må spises relativt raskt. Man kan også lage mat som varer, som gammelsaltet sei eller røykelaks. Hvis man bor på riktig sted, kan man til og med lage klippfisk eller tørrfisk. Det finnes mange muligheter for den som har kompetanse.

Bær kan forvanles til syltetøy. Er soppfangsten stor, kan man lage tørket sopp, som er glimrende i risotto, blant annet. Det er så enkelt: Man legger bare soppen spredt utover et stekebrett med bakepapir i ovnen på rundt 40–50 grader i 12–24 timer, til all væsken har fordampet, men all smaken består.

Men dette bør gjøres for å oppdra barna og ha hyggelige opplevelser med familie og/eller venner. Ikke fordi våre politikere ser ut til å ønske en krig mot Russland.