Anders Ravik Jupskås var en av forskerne som gjorde seg bemerket etter 22. juli. Der Lars Gule var provoserende var Jupskås lavmælt. Nå har han presentert antologien «Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli – Meninger, mennesker, mobilisering og motstand». Et kobbel forskere deltar. Jupskås arbeider fortsatt ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) som ble grunnlagt av Erna Solberg med en pott på 50 millioner kroner etter 22. juli, den gang med Tore Bjørgo som frontfigur.

C-REX er del av Det samfunnsvitenskapelige fakultet på UiO. Forskningen på en del av befolkningen som er definert som en fare er således gjort til en oppgave innen akademia. Det er spesielt. Det finnes intet tilsvarende senter for forskning på radikal islam, kun i terrorvarianten og da som forberedelse til eller oppklaring av terror. Hva som prekes i moskeene og foreningene, blir ikke overvåket.

Nå som overvåking og sensur er et selvfølgelig virkemiddel i kampen mot høyreekstremisme, kan man legge merke til at samme fokus ikke rettes mot islamske miljøer.

Når man leser intervjuet med Jupskås i Universitetsavisa får man en følelse av at det er skjedd en radikalisering av forskermiljøet. De minner om miljøene de forsker på: De er lukket inne i sin egen verden og bygger den med sitt eget språk. Siden dette språket er finansiert av skattebetalerne, bør folk kanskje vie arbeidet deres oppmerksomhet, for de gir det akademiske fundamentet for forfølgelse av en del av befolkningen. Den som mener at Norge tilhører nordmenn.

Det er det ganske mange som mener hvis man skraper litt i overflaten, men de fleste vil ikke innrømme det i åpen samtale.

Jakten på høyreekstreme kan fungere som en advarsel: Vi har deg i kikkerten.

Journalisten stiller ingen slike spørsmål. Cathrine Th. Brundell jatter med Jupskås til tross for at det han sier er oppsiktsvekkende.

Jupskås anslår at det er 3000 som passer definisjonen høyreekstrem per idag. Han tegner et bilde av folk med store problemer, paranoide. At Norge overtas av utlendinger, gis et forrykt preg. Vi skal unsee, som det heter på engelsk, det vi ser hver eneste dag. Dette kravet om å ikke-se møter oss i hverdagen, og det avkreves av oss. Det gir en lydig befolkning.

Norge overtas av utlendinger, men hvis man kan sperre inne de som tror det og lage en diagnose av det, vil folk fortsette i søvngjengermodus.

Uregulert offentlig rom

Jupskås sier flere alvorlige ting som folk bør merke seg. Særlig behovet for å kontrollere sosiale medier og alternative medier.

Hvis man regner ut fra at Norge har 4 500 000 voksne innbyggere, tilsvarer 1,6 prosent drøye 70 000 av oss.

Jupskås mener noe av forklaringen ligger i et naivt forhold til sosiale medier.

Den som legger inn frihet som en verdi det er verd å forsvare, er naiv. Bruken av et slikt ord sier noe om hva Jupskås kunne tenke seg.

– Hele det digitale landskapet er veldig uregulert. Der tenker jeg at den demokratiske eliten i den vestlige verden har vært utrolig naiv. Nå ser vi også at stadig flere i Norge, spesielt de yngre, får nyhetene sine via platformer som Snapchat, TikTok og Instagram. De er kontrollert enten av opportunister som vil tjene penger, som Mark Zuckerberg (mannen bak Facebook, journ.anm.) eller høyreekstreme kapitalister som Elon Musk, sier Jupskås.

Videre forteller han at Musk i tillegg til å skulle tjene mye penger bruker den sosiale medier-platformen sin som en radikaliseringsmaskin. Europa er i ferd med å gjøre noe, men hatefullt budskap og voldsvideoer spres utrolig fort. Det samme gjelder kommentarfeltene i alternative medier, forteller han.

En radikaliseringsmaskin? På X finner du nyhetene mediene ikke vil publisere. Uten X ville vi hatt en mye fattigere debatt og et lavere kunnskapsnivå.

Det er dit Jupskås og hans likemenn vil.

Pussig, men VGs redaktør, Gard Steiro, brukte samme begrep i Debatten i vinter: Han sa vi ikke kan leve med å ha et offentlig rom som er “uregulert”. Når begynte redaktører å uttrykke bekymring for at offentligheten er “uregulert”? Er det ikke deres oppgave å sørge for at offentligheten er fri for statlig kontroll?

Og: Er det tilfeldig at Ine Eriksen Søreide hele tiden snakker om at den regelbaserte verdensorden er under angrep fra folk som Putin og Trump?

Kommentarfelt

For første gang ser vi at kommentarfelt nå kjøres frem som et problembarn det må gjøres noe med.

Er det tilfeldig at klager på Document til Pressens Faglige Utvalg anfører kommentarfelt som brudd på Vær Varsom-plakaten?

Imens ser vi at kommentarfeltene i de store avisene er stengt når tema er brennbart. Det er deres løsning på regelbasert samtale: taushet.

Den akademiske eliten og mediene har tapt kampen. De har fått en taus opinion mot seg, og de fornemmer det hver eneste dag. Men de tror enda på at de kan terrorisere folk til lydighet.

Jupskås virker rett og slett litt dum. Språket er blottet for nyanser.

Ett av spørsmålene boken stiller, er om høyreekstremismens fiendebilde. Det er sammensatt, forteller Jupskås, og kommer både utenfra og innenfra.

– En ytre fiende er en trussel mot fellesskapet, og en indre fiende er en forræder fordi den legger til rette for at den ytre fienden får mer makt. Noen av fiendene har mye makt, mens andre betraktes som «nyttige idioter». De kan være lærere, eller den politisk korrekte middelklassen, som fordi de gjør jobben sin opprettholder «systemet» de høyreekstreme forakter.

Har Jupskås hørt om woke? Jupskås projiserer en modell han har inne i sitt hode over på en komplisert virkelighet der ute.

Han ønsker tydelig å gjøre noe med de uregjerlige og muligheten folk har til å kommunisere fritt.

Norske forskere sier uten omsvøp at vi ikke kan ha en fri samtale.

Den må være regulert.