Erling Marthinsen 
Krav om tallforståelse ble fjernet fra programmet for rekruttering av nyutdannede til britenes finansdepartement kort tid etter George Floyds død.
Black Lives Matter-hysteriet overtok i 2020 styringen med britisk økonomi, og i de seks årene som har gått siden, har alle piler pekt i helt feil retning. Faktisk startet prosessen allerede i 2019, før drapet på Floyd.
John Connolly peker i en artikkel i The Spectator på de massive utfordringene som Andy Burnham står overfor når han blir ny leder av Labour og dermed også overtar britenes nye statsministerv, slik det ser ut.
Burnham anses å være en del av «soft left», som betyr at han tilhører en moderat fraksjon innenfor venstresiden av Labour Party. Burnham later til å være ute av stand til å forstå de økonomiske problemene han må håndtere når han om få uker etter alle solemerker flytter inn i Downing Street 10, som han planlegger å åpne en kopi av i Nord-England.
Burnham vil vise sin takknemlighet overfor alle som støttet ham som King of the North, og derfor vil trolig en stor andel av skattemidlene strømme nordover.
Mandag la Andy Burnham endelig frem noen av sine planer for regjeringen. Det overrasket ingen at mye av dette innebærer økte utgifter, og den sannsynlige neste statsministeren lovet at et nytt «No. 10 North» skal lede det «største byggeprogrammet for kommunale boliger siden etterkrigstiden».
Burnham sier ingenting om hvordan dette skal finansieres. I stedet ser det ut til at den Burnham velger som sin finansminister, vil bli tvunget til å skaffe pengene, samtidig som vedkommende skal skape «god vekst i hvert postnummerområde, samt håp i hvert hjerte».
Trolig vil hele Storbritannia oppleve vekst på den sosialdemokratiske måten, med en klar og tydelig vekst i offentlige utgifter og en ny økning i innkrevde skatter fra briter som faktisk jobber og sliter. Håp blir det neppe noe av.
Men mangfold skal britene få, enten de vil eller ikke. Styreprotokoller og andre offentliggjorte dokumenter viser at ledelsen i finansdepartementet besluttet å fjerne kravene om tallforståelse for å øke mangfoldet etter en gjennomgang av avdelingens rekrutteringskampanje for nyutdannede i 2019.
Ifølge dokumentene som The Spectator har fått tak i, ble «testen i numerisk resonnement (NRT) fjernet på grunn av bevis for at testen hadde «en negativ innvirkning på mangfoldet blant kandidatene».
Så innvandrere mangler matematikk-kunnskaper. Derfor må matematiske krav fjernes fra Finansdepartementet. «Mangfold», som i beste fall er et verdinøytralt begrep, betyr alt i dagens europeiske galehus.
De «negative konsekvensene», som i dette tilfellet må forstås som mangel på det hellige mangfoldet, hadde avtatt etter at tallforståelse ble droppet som krav i rekrutteringskampanjen i 2020.
Avgjørelsen var blant annet motivert av reaksjonene etter drapet på George Floyd, som fikk Black Lives Matter-bevegelsen til å eksplodere i demonstrasjoner og opptøyer i store deler av Vesten.
Denne utviklingen må snus, siden mangfold trumfer alt. Who cares om britisk økonomi følger etter i det bunnløse sluket?
Etter krav om offentliggjøring av dokumenter fremgikk det av referatet fra et styremøte i finansdepartementet at departementet ønsket «større etnisk mangfold ved utvelgelsessenteret», og hevdet at kravet om at kandidatene måtte gjennomføre to tester, skapte en ekstra «hindring» og ga søkerne enda en mulighet til å bli sortert ut av prosessen.
Finansdepartementet oppdaget i 2019 at numerisk resonnement som krav førte til at forholdsmessig færre kandidater fra etniske minoriteter gikk videre. Slikt kan jo ikke aksepteres hvis equity (utfallslikhet) er målet. For etniske minoriteter fra afrikanske og/eller muslimske land hadde dårligere tallforståelse enn de foraktede hvite britene og de flinke asiatene fra land som eksempelvis Kina, Japan og Sør-Korea.
Løsningen var å øke antallet kandidater som besto en tidligere situasjonsbasert vurderingsprøve, i et forsøk på å «maksimere antallet mangfoldige kandidater» som kom seg gjennom rekrutteringsprosessen.
Dokumenter viste at mangfold fortsatt påvirket utformingen av rekrutteringsprosessen i de påfølgende årene. I 2023, etter å ha mottatt et høyere antall søknader, lot avdelingen flere kandidater gå videre fra den innledende utvelgelsen, fordi en heving av terskelen medførte en risiko for redusert mangfold blant dem som gikk videre.
Vanvittig tankegang
Zubir Ahmed, tidligere statssekretær som representerer Labour i Underhuset, sa at politikken var «vanvittig og hjelper ingen».
Jack Rankin, som sitter i Underhuset for Tory-partiet, la til at det var «virkelig noe i stil med Through the Looking-Glass», et begrep hentet fra den verdenen Lewis Carroll beskriver i etterfølgeren til det litterære mesterverket Alice’s Adventures in Wonderland.
«De har sittet sammen og uten motstand bestemt at etnisk bakgrunn er viktigere enn regneferdigheter ved ansettelser i finansdepartementet. Vi må endre denne tankegangen – fra topp til bunn.»
Selv språkforståelse ble fjernet fra kravlisten, da det ble oppdaget at disse vurderingene hadde hatt en enda større «negativ innvirkning på etnisk tilhørighet» enn tallforståelse. Kandidater med minoritetsbakgrunn hadde en tendens til å slite mer med de verbale oppgavene. De behersket rett og slett ikke det engelske språket.
I 2024 ble den verbale vurderingen erstattet av «Civil Service Work Strengths Test», der kandidatene blir bedt om å svare på påstander om sine foretrukne arbeidsmåter og personlig atferd, i stedet for å teste verbal resonnementsevne direkte.
En talsperson for finansdepartementet sa den gangen:
«Det er fullstendig tull å antyde at vi har senket ansettelsesstandardene våre for mangfoldets skyld. Vi er stolte av at vi ansetter folk med svært ulik bakgrunn, samtidig som vi opprettholder en streng, kompetansebasert rekruttering for å sikre at vi har de aller beste medarbeiderne til å utvikle og gjennomføre den økonomiske politikken.»
Setningen er selvmotsigende i seg selv. Han sier altså at det er tull å hevde at de tar hensyn til mangfold, før han uttrykker stolthet over at de ansetter folk med svært ulik bakgrunn. Men bakgrunn, særlig i etnisk format, skaper da ikke kompetanse i seg selv?
Man må nesten oppsummere for å forstå galskapen. Finansdepartementet i en tidligere stormakt gjør alt de kan for å unngå ansatte som forstår språk og tall. Hovedkravet er mangfold og variasjon, selvsagt kun bestående av såkalte minoriteter. Intelligens og kunnskapsnivå er uinteressant.
Er det så merkelig at britisk økonomi går til helvete? Britene er ikke alene i reisen mot undergangen: Lignende tanker er utbredt over hele Europa, særlig her hjemme i Norge.
Under Biden-perioden løp USA iført sjumilsstøvler i samme retning, på absolutt alle måter. Kombinasjonen av åpne grenser, Fat Camps for rekrutter til U.S. Army, BLM-opptøyer i gatene mens man samtidig argumenterte for Defund the Police, og ingen krav om ID ved valg, er noen eksempler.
Forsvaret i USA er et skremmende symbol på en kultur som er i ferd med å råtne
Så kom Donald Trump tilbake til Det hvite hus, og han har klart å snu noen av disse prosessene. Fortsatt gjenstår det mye arbeid, for byråkratiet er råttent i alle ledd, og de radikale Demokratene gjør alt de kan for å motarbeide alle tiltak fra Trump-teamet. Det går dessuten tregt å endre på ødelagte institusjoner som universiteter og skoler.
Slik er situasjonen: Vi opplever ikke Alice in Wonderland i vår tid. Vi opplever All of us in Wasteland. Det evinnelige fokuset på mangfold vil føre til et samfunn som kollapser på grunn av enfoldighet.
Det er vanskelig å bli optimist i den situasjonen Europa og Norge befinner seg. Heldigvis går noen blant oss foran som gode eksempler. Jeg er ikke en av dem, men jeg kan i det minste uttrykke min beundring for dem som fortsatt tror at utviklingen kan snus i riktig retning.
Det minste vi pessimister kan gjøre, er å støtte dem iblant oss som fortsatt ser en strime av håp i horisonten.
